Lørdagen opprant med blå, blå himmel – SOL & VARME
* En deilig og doven start på dagen *
Jeg tenkte vi kunne ta en liten tur på Blåfjell - og jeg må være ærlig å tilstå at Petter var (merkelig nok) en anelse lettere til beins enn både meg og bikkjene ‘dagen derpå’
Han var førstemann til topps på 1154 moh
Han hoppa og spratt som en reinskalv fra topp til topp
Han var Konge på haugen denne dagen 
***
Sørbølseter 28 km – det mente Doffen de burde greie – minst 
Men da vi kom til “enden” av Blåfjell -
svingte vi brått over til høgre istedet –
Det såg så innmari fristende ut å vandre ut i evigheten – eller ned mot Ormevatn
- men Nalle ville rett fram mot Sørbølseter…
Småprinsene fór høgt og lavt, de utviste lundehundens klatreegenskaper med stor selvsikkerhet.
Det var skikkelig bratt ned mot vatnet, men vi fulgte stien – og vi tobeinte kom utrolig nok heilskinna ned.
Grårovan er ett idyllisk lite fjellvatn, men vi fortsatte på stien, og endte opp ved Ormevatn…
Ormevatn er myyye finere enn navet tilsier!!! Så vi satte oss liksågodt ned og tok en velfortjent kvil.
Der fant Nalle seg vel til rette også
Det blei ingen dukkert denne gangen heller, men vi tok oss tid til ei lang og god matpause. Det er så utrolig deilig å gi blaffen i klokka, og la veien være målet. Derfor fortsatte vi videre på stien – istedet for å snu.
Stien endte opp ved vakre Fjølaset.
Det ligger fine små vatn overalt i dette området.
Ved Svartetjern tok vi vaffel-pause
og etterpå tok de firbeinte seg en liten blund 
Vegen fortsatte forbi Krokset, ei fin lita setergrend
- der blanke tjern ligger spredd omkring som perler på ei snor.
Jeg syns egentlig det er litt kjedelig å traske på veg, og prøvde å lure dem med meg på alle avstikkere jeg så – men dengang ei… De insisterte på å gå strakeste vegen tilbake til bilen!!!
I følge Petters skritt-teller, blei dette en runde på ca 1,5 mil. Men ta det med ei klype salt – for Petters skritt var veldig korte mot slutten – og da blir det fort noen km feil
Stripa var litt småsnurt da vi kom heim til kvelds, og lurte fælt på hvor vi hadde vært hele dagen – men Nalle flata rett ut, og var i Drømmeland før han fikk forklart noen verdens ting.
Petter tror ikke på verken tusser eller troll – men jeg er ganske sikker på at blånissene på Blåfjell blei nevnt, da han snakka med fruen på telefon den lørdagskvelden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar