onsdag 17. februar 2016

3 turdager på rappen

Den 17. turen ble allerede på fredag. 


Jeg parkerte bilen ved Dypilen, og så gikk vi på ski i vegen nedover forbi Sandfet...
video

 ....helt til vi fant noen skuterspor vi kunne følge. 
Det var ikke kjørt opp skiløyper, og på fjellet blåste det hardt, så det passa oss fint å gå en liten tur i skogsterrenget mot Lyseren.




Lørdag var arbeidsdag. Det blei en riktig fin og travel dag. Jeg liker egentlig veldig godt å jobbe disse lørdagene! Og kanskje jeg av den grunn, setter enda større pris på SØNDAGEN :)

Den 18. turen gikk til Høgdefjell!

Været var helt fantastisk, og vi hadde utsikten ned på Strøen helt for oss sjøl.


Her er det ett flott skiløypenett, men vi tok bare en kort runde...


Målet for dagen, var jo egentlig Dølahytta.

Vegen ned til Strøen var til min store overraskelse allerede brøyta, så vi kunne kjøre like ned. Det tok sin tid å få varme i hytta denne kvelden, for gradestokken krøyp nedover og nedover. Da jeg la meg ved midnattstider, var det stjernelyst der ute, og gradestokken viste -25. Det blei bare en bitteliten tisserunde før vi la oss da, gitt.
Jeg la i ovnen en gang i løpet av natta. Tassen sneik seg oppi soveposen min flere ganger, men ellers så sov vi som stein - til vi våkna av at sola lyste inn gjennom vinduet mandagsmorgen.


Morgenstund har gull i munn, og jeg hadde gooood tid.
Koste meg med kaffe og strikketøy, mens det dura i ovnen - i påvente av at det skulle bli en litt bedre temperatur der ute.


Utpå formiddagen tror jeg det var rundt 10, det kjentes iallefall nesten vårlig ut - da vi la ut på skitur i gamle skispor nedover mot Suluvatn.

Og tror dere ikke paparazzien var på pletten, akkurat da jeg hadde dagens første fall!!!


Jeg kom meg opp på egenhånd, og fortsatte ferden - tappert - nedover ei smal skogsløype. Hakk i hæl på "paparazzien"...


Jeg blei litt betenkt, da skispora endte nede ved Søsterhjemmet...

 
...vi hadde jo tenkt oss til Suluvatn!

Så derfor, etter litt att og fram -
begynte vi å tråkke våre egne spor videre nedover.

Snøen var som sukker, så jeg var litt bekymra - dette kunne bli tungt for Nalle. 
Han hoppa ikke frivillig opp på den vanlige steinen for å ta bilde denne gangen.


Tassen derimot, han var lett på fot. Han kunne springe hvor han ville, og han tok stadig noen avstikkere rundt omkring. Det var masse spennende dyrespor i Vassfarskogen. Hare, ekorn, rev, elg, ryper og storfugl...

Etter en time eller to, kunne vi endelig løype ned den siste bakken mot Suluvatn.


Tonje var altså turkameraten vår denne dagen. 


 Søte, snille Tonje - nabo'n vår på Bergheim, det var ho som brått og uventa banka på døra i Dølahytta denne formiddagen, og lurte på om vi skulle ut på tur :)
Tassen var heeeelt betatt!


Nalle ville helst ha blitt igjen der nede i Suluvasshytta. 


 Men da de siste solstrålene gikk ned bak Likkistefjell, da tok Tonje ham i båndet og førte ham med seg tilbake....


Den 19. turen blei en uforglemmelig fin tur. Det er ekstra koselig å ha med seg noen som setter like stor pris på dyr og natur som meg selv. Gleden over opplevelsene blir dobbelt så stor.
Det blir nok flere turer på oss om ikke så altfor lenge, håper jeg!

Ps. Nalle greide seg helt fint. 

2 kommentarer:

  1. For et utrolig flott vær du har når du er på fjellet! Spørs om jeg må komme meg til fjells for å få tatt noen bilder før snøen forsvinner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært skikkelig heldig! Det blåste mye den ene dagen, men det vises jo ikke på bilde. Kom deg til fjells, jente!

      Slett