søndag 28. oktober 2018

En liten søndags-skogstur

Idag skulle det ihvertfall bli full sol ifølge Yr, men dengang ei.
Og jeg som var så morgenfrisk og tidlig oppe og all ting, etter at klokka hadde stilt seg en time tilbake i løpet av natta.
Det var altså temmelig grått her på Bergheim. Det var slettes ikke den beste start på dagen. Eller, på en måte var det kanskje nettopp det, for nå blir det røska opp i noe som skulle vært røska opp i for lenge siden. Jeg snakker litt i gåter her nå, men badet fikk seg i det minste en grundig vask på morrakvisten!


Bak skyene er himmelen alltid blå, og utpå dag ble det umulig å oppholde seg innadørs lengre.

 Oppover bakkan bar det med oss igjen...
Jeg tenkte at da fikk vi i det minste anledning til å nyte kveldsola, for i Bergheim går sola tidlig ned nå i slutten av oktober.
Vi fulgte den gamle stien til Siggeset, jeg visste vi var på rett spor da vi passerte den gamle sleden.

 Jeg tror det var i fjor at vi gikk her, men da lå det snø øverst i stien.
Nå var den ganske enkel å finne.


Men sola så vi ikke mye til, og det var ganske kjølig. Noe som resulterte i at mobilen gikk tom for strøm temmelig fort. Jeg har lært, og har alltid med ett ekstra batteri, men jeg har en tendens til å glemme å slå på endomondoen etter ett slikt avbrekk. Det skjedde selvfølgelig nå også...


Det går egentlig stier og "veger" på kryss og tvers overalt her, så jeg måtte stadig dobbelsjekke med kartet på TopoGPS, for hundene kunne jeg ikke stole på idag.
Her lukta det tydeligvis skikkelig ELG.


Fiiiin gammel sti.

Vi kom oss greit over den isbelagte bekken.
Tassen var litt forsiktig og hoppa fra stein til stein, men Nalle loffa over på isen 
- og den holdt!

Tilslutt så fant vi sola.

Da var vi nesten oppe på vegen, og ved stiens ende -
så jeg dro fram nista og varm kakao...

Det blei altså ingen fjelltur idag heller, 
men jammen er det trivelig i skogen også!

Det er ikke så viktig hvor vi går, bare vi går sammen 💓💓

For syns skyld, så gikk vi helt opp til Bergsvegen

 ...det har jeg bevis på her...

(-men av en eller annen grunn greide ikke endomondoen å fange opp den siste stubben!?!)



Sola vart att oppe på Jordesmyrnatten, 
da vi snudde og fulgte den gamle "vegen" nedover igjen.


Det er ganske umulig å følge stien helt i begynnelsen, men når man går oppover den bratte vegen i hogstfeltet, finner man den etterhvert. Men neppe uten å følge med på gps-appen. Jeg hadde tenkt å ta grusvegen tilbake for å gjøre en runde ut av turen, men da hadde vi ikke vært heime før det blei mørkt...



Nå fant jeg innlegget fra i fjor da vi gikk her, det var visst i november.
Kanskje det er håp om at snøen holder seg unna like lenge i år, slik at det blir en fjelltur til fots likevel i løpet av uka.

Snipp snapp snute, så var denne helga ute.

2 kommentarer:

  1. Var ikke helt tapt bak ei låvedør den turen din i går heller. For en høst vi har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den har vært fin. Litt mye vind etter min smak, men det må vi visst bare vende oss til, virker det som. I går var det vindstille og deilig :)

      Slett