onsdag 19. desember 2018

På'n igjen igjen...

Ingrid er fremdeles inne


Ho har bodd på rommet til Stripa i nesten ei uke, og ho trives godt med det siden det har vært "fryktelig" kaldt hele uka. Dessuten har ho endel gugge på det ene øyet, som jeg skal prøve å behandle med kamillete-vask før jeg setter henne ut i kulda igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å klippe Fillip i dag, og da hadde de to måtta bytta plass, men det kunne utsettes. Denne fridagen var dessuten så etterlengta etter fem arbeidsdager på rappen igjen, at jeg følte jeg trengte den til å komme meg på. Og attpåtil så var det ganske kaldt i dag også, ihvertfall 14-15 midt på dagen.


Jeg lata som om jeg ikke så Stripa
...og stengte henne inne på badet for anledningen 😅

 
Ho liker seg best inne på varmekablene, 
og med henne trygt i hus - kunne vi gå hvor vi ville.

Kulda hindra jo ikke oss fra å gå tur, og det var virkelig deilig.

Først lokka jeg Nalle med at vi skulle opp til bruene, så kanskje oppi svingen, men når vi først hadde kommet så langt - så måtte vi nesten gå  opp til Utsikten.


 Nalle går stort sett og daffer bak meg, men på turen opp - hadde jeg lagt fra meg vottene i vegen slik at hundene kunne finne dem på hjemturen.
Det er populært! 
Da får gamlefar fart på seg, sjøl om han alltid blir sistemann :)

Slik gjorde lundefugl-skjerfet til Tassen nytte for seg idag.
Han trenger neppe å bruke det om halsen denne vinteren.

Det var så lenge siden jeg pusha oss oppover bakkan!
Jeg sleit mer enn Nalle, det kan jeg forsikre alle om 
- og jeg visste at jeg hadde innmari godt av dette. 
Jeg hadde nemlig fått meg en ubehagelig overraskelse da jeg gikk på vekta i dag. Bekreftelse, er vel rettere sagt - for innerst inne jeg var vel klar over på at pila har gått den gælne vegen litt for lenge..
Vi har nesten ikke hatt en eneste tur de siste månedene. Jeg har gått tusenvis av skritt ifølge fitbit'n, men det er på harde butikk-gulv - og de teller ikke som terapi engang. Det har resultert i noen ekstra kilo, og stiv og vond rygg, og nå må jeg bare få gjort noe med det. Jeg må skynde meg å spise opp all den billige marsipanen jeg har hamstra også, og deretter slutte å kjøpe snop. For jeg kan ikke ha slikt i hus

Men jeg stortrives i jobben, det gjør jeg virkelig!


 Arbeidskollegaene er en kjempetrivelig gjeng med masse godt humør og ståpåvilje. Vi går spennende tider imøte, for butikken skal "restaureres". Allerede 1.januar 2019 skal butikken bygges ned - alt skal tømmes slik at gulvet kan rettes opp, før butikken kan bygges opp igjen... Det vil ta tid, men vi skal greie å holde deler av butikken åpen stort sett hele tida.
Jeg føler at jeg mestrer flere og flere oppgaver, og det føles godt. 
Arbeidet er mye mer variert enn jeg hadde trodd. Bare slike ting som å tømme papp-pressa og pante-pressa, var jo en liten seier å greie aleine. Å oppdatere pristag'ene likeså. Dessuten har vi både tipping og post, så det er egentlig mange ting å bryne seg på - og jeg er godt igang.

Vi har vår egen julekalender, er det ikke koselig?


Jeg fikk pakke nr 7 
- det var en slags ingefær-pepperkakemann-badesaltstein 😇
Den endte sitt liv i kveld da jeg tok den med meg i badekaret.

For det var den der ryggen, da. 
Ett varmt bad, er den perfekte oppvarmingen til å mjuke opp en støl rygg.


Jeg har begynt å gjøre yoga igjen, som jeg skreiv i forrige innlegg. Jeg har begynt uhyre forsiktig, for jeg greide jo knapt å bøye meg. Jeg fikk nesten sjokk da jeg forsto hvor stiv jeg hadde blitt i hofter og rygg - ikke rart det var vondt! Men heldigvis er det mulig, og helt nødvendig, å gjøre noe med denne tilstanden.

Så nå er jeg i gang, en halvtimes tid hver dager er nok.
Målet er å bli litt bedre enn jeg var i sommer.
Jeg har begynt med Planken igjen også, for den stoppa jo helt opp etter at sommerens utfordring var over.


Imorgen har blitt i dag, og jeg har enda en fridag.
Hei og ha'det.

2 kommentarer:

  1. Uff jeg har gitt meg frist ut 2018 før jeg gjør noen drastiske endringer jeg. Må ha to uker til å kose meg på, det er meg vel unt for å gjemme seg litt til. Egentlig er det vel bare dumt å ikke gjøre det med en gang, men sånn er det når motivasjonen ikke er helt på topp. Når du har skrevet om Stripa på tur tidligere, så skjønte jeg vel ikke helt hvor vanskelig det er å snike seg på tur uten pusekatt før Oliver tok oppgaven i fult monn i høst. Nei det er ikke enkelt nei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kos deg med god samvittighet i to uker til, du Lillian. Du har jo en lang og velfortjent juleferie i vente!
      Jeg greier aldri å kutte ut søtsaker, jeg kommer ikkke til å prøve å slutte med det engang, men jeg må bevege meg mer. Og å trene litt gjør jo egentlig bare godt for kropp og sjel. Bare man kommer igang...!
      Jeg har ikke hatt anledning til å prøve skia enda, enda det skulle være fint mulig både her og på fjellet. Må bare ha litt bedre tid, og det får jeg om ett par uker. Først da blir det mindre jobbing på meg, trur eg.

      Slett