tirsdag 24. juli 2018

Utfordringer kan være så mangt.

Det blir mye Facebook om kveldene. Facebook, Wordfeud og blogg...
Jeg har liksom ikke energi til så mye mer etter at arbeidsdagen er endt,
denne varmen er jo helt ulidelig for folk og dyr!

Historien om fiskeørnene tok en ny vending her om dagen, da det ble klart at det faktisk er det gamle paret som har kommet tilbake til Bergheim.

Dette innlegget sto på FB i går kveld, og hundrevis av folk har sett det allerede. Derfor deler jeg innlegget til Thomas her.


FOTO; THOMAS MØRCH

"Dette bilde er ikke av beste kvalitet pga. lang avstand, samt kraftig beskjæring.
Men, en dokumentasjon på hvor fantastisk naturen og familielivet i naturen er. Her har moren akkurat fått ei gjedde levert av hannørna, som hun deler varsomt og forsiktig ut til ungene.
Samtidig dramatisk;
I fjor reiv Telenor reiret til Fiskeørnene på Bergheim, Nesbyen.
Jeg handlet raskt og fikk lagd et slags reir i toppen av ei furu i samme område. 
Utrolig nok, så kom dem fra Sør Afrika til Nes, igjen, på den faste tida i vår.
Det var helt tilfeldig at jeg så ørna da jeg var på eiendomsoppdrag, der fløy den med en stor kvist i klørne og jeg henta kikkerten for å se hvor den fløy.
Og det var ganske spesielt og se at dem bygde på reiret jeg hadde plassert ut, dag ut og dag inn bygde de det slik dem ville ha det. Og når ukene hadde gått, sneik jeg meg inn i skogen ganske høyt over reiret for å se hvordan det gikk.
Jeg ble ganske rørt da jeg så de to ungene i reiret (kun en på bilde, den andre sover)
Og håpet at dette gikk bra. Men dessverre, i naturen er det mange fiender.
Mår eller andre fiender har antagelivis tatt ungene på natterstid, nå er det helt dødt i reiret mitt.
Og i disse dager har de flyttet tilbake til masta i Bergheim, og har nok en gang bygd reir...
Det skal bli spennende å se hva Telenor gjør fremover, og hvor de velger å slå seg til ro neste vår."         Thomas Mørch

Ørnungene ble neppe mer enn to-tre uker. 
Nå syns jeg virkelig det stakkars paret fortjener ro, og jeg ønsker så inderlig de kommer tilbake til reiret sitt neste vår. 
Men det er er vel for mye forlangt av Telenor.
Skamme seg, skulle de - som lovde å forandre masta slik att det ble umulig å bygge nytt reir. De greide ikke det engang. I tillegg har de spredd avfall og skrot omkring der oppe. Helt udugelig til praktisk arbeid, tydeligvis. De viser ingen som helst respekt for ren natur og en freda, utrydningstrua fugleart som fiskeørnen er. 
Dette er miljøvandalisme, det er faunakriminalitet, og de tilsto etter mye press at det var dem sto bak rivingen av reiret ifjor, men saken ble henlagt?!?!

Hadde enda flere vært som Thomas.


Vi kjørte ned til Strøen etter jobb på tirsdag. 
Vi slappa av og spiste litt, og tok oss en blund. 
Det var for varmt til å gå noe særlig tur.


 Det var bare jeg som tok kveldsbad,


- før vi, nesten trist til sinns, kjørte heim..


Nye arbeidsdager venta.
Utrolig nok kom det litt regn på onsdag. Temmelig lokale regnskurer, men det hjalp da bittelitt på lufta hvertfall.


Torsdagsmorgen hadde vi god tid før jobb. 
Det lukta godt etter regnet,


- men da sola kom, søkte vi til skyggen.
Det var en veldig deilig morgen.


Arbeidsdagene er travle og støyende.
 Det vrimler av turister både i Flå og Gol.


 Det er ekstra mange fra Østen, de tar pissepausa si på kjøpesenteret i Flå...

Det ble som sagt jobbing hele denne uka unntatt mandag. Foruten avstikkeren til Vassfaret på tirsdag, blei det bare rusleturer omkring i Bergheim seint om kvelden. 
Og i går kveld fikk vi se fiskeørna stige opp fra elva da vi nærma oss!


Det var stemningsfullt.


Vi møtte forresten denne stakkaren borti vegen, han kom aldri helt fram.


Jeg sliter, jeg å. Men neimen om jeg gir meg så lett... 

Sommerens plankeutfordring nærmer seg slutten.
Jeg hadde ALDRI trudd jeg skulle komme over 1,5 minutt!

 
Legg merke til den siste...
Bjørn tok tida - mens jeg tok planken!
Og han lurte meg!

 3 min var dagens mål, nemlig.
Jeg minnet riktignok mest om en kubbestol på slutten, sa'n -
 men jeg holdt ut i 3:37,60!!!
💪💪😎
Gurimalla, så stolt jeg var.

Mer om turen til Saulifjell får jeg skrive en annen dag...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar