Nalle tok plass i bilen lørdagsmorgen.
Han hadde tydeligvis tenkt å bli med på tur!
Han hadde tydeligvis tenkt å bli med på tur!
Jaja, det er ikke lett å si nei til det blikket,
og Nalle fikk det som han ville.
...bortsett fra at han måtte inn i buret sitt, da...
Vi parkerte ved Sørbekksetra, og Tove var i gang med cachinga med det samme.
Det er mye rart en kan se og oppleve her i verden, serru 😅
Det blåste hardt, men vinden var varm.
Etter ei lita pause på Svartvikfjellet, valgte vi å gå videre til Surtind.
Det er den høgeste toppen på bildet 👇
1000-meters toppene ligger på rekke og rad i Hedalsfjella,
- men fargene var ikke det helt store enda.
Fra Surtind 1094moh, har man ett vidt utsyn
- og som alle fjelltopper med respekt for seg sjøl; ei tettskreven gjestebok.
Det var folksomt rundt Surtind, men vi slo oss ned i en lun krok
Der hadde vi det skikkelig fint 😆
Det smakte, som alltid, med en matbit!
 |
| Barfi - en ekte Fjelldronning 💓 |
Det er liksom ikke til å unngå, det.
Været var så flott, og stemningen så god
at vi blei enige om å fortsette å gå litt til.
Det var ikke en levende sjel å se, da vi kom til Larsputten.
Der blei det en liten foto-pause.
De firbeinte var i stor-form 💓
Stien var veldig fin, terrenget utrolig lettgått og fint,
og vi hadde hele dagen å ta av.
Sjøl om klokka var over 15, blei vi enige om å sikte oss inn mot Brennkollen
Det var ikke vanskelig å kjenne igjen det fine Fjellvatnet.
Og det var veldig moro å få sjå det fra "baksida"!
Ingen av oss hadde vært i dette området tidligere, men det er lett å orientere seg her. Ihverfall i slikt finvær!
Etterhvert møter vi stien fra Vassfarplassen - sjølveste Dølavegen, og da følger vi den.
Ved Myggvatna tar vi en avstikker opp på den høgeste toppen...
Det blåste friskere enn friskt oppå Brennkollen 1108moh 😅
Nalle, min gamle gubbe - beholdt smilet!
Jeg er ikke sikker på om de egentlig liker vind...
... men de "står han av"
Vi fant ly mot vinden, og der blei vi værende lenge.
Litt for lenge, kanskje - men det var fint der,
og vi trengte å kvile - for dette lå nå an til å bli en ganske lang rundtur...
og vi trengte å kvile - for dette lå nå an til å bli en ganske lang rundtur...
Se den utsikten!
Rett ned på Aurdalsfjorden og Hallingvika, Veslefjell, Pukla og Dyttholsknattene.
Enda lengre bak trona Høgevarde og Gråfjell
Her var det farger også.
Men tiden gikk, og vi måtte forlate vår siste erobring, og fortsette på Dølavegen...
Vi fant den greit.
Skyggene begynte å bli veldig lange, men vi fortsatte sakte og rolig.
Det er ikke til å komme fra, at tankene gikk til de gamle Vassfaringene, som brukte denne vegen mellom Vassfaret og Hedalen, enten det var gravferd eller brudefølge. Det tok dem 4-5 timer, alt etter hvor tung bør de hadde.
Omsider nærmer vi oss Storausttjern.
Der skal vi ta av fra Dølavegen, og fortsette på en smalere sti mot Småvatna.
Det er så greit å bruke TopoGPS, den virker sjøl om det ikke er mobildekning 👍
Vi må beundre Storaustetjern, før vi kommer til Småvatna.
Jeg var i andre enden av tjernet på samme tid i fjor.
- nei herregud, det er 3 år siden! Blogg er kjekt å ha i slike tviltilfeller, jeg fant blogginnlegget
Vel, stien går ihvertfall videre mot de neste vatna.
Det ligger jammen ei hytta der, helt ute på pynten. Den har visst utsikt rett ned i bygda, men vi slår oss ned i vannkanten.
Vatna ligger tett i tett her oppe, og det er jammen bra 😋
Barfi og Tassen finner roen i solnedgangen.
- men Nalle har problemer med det, så lenge de er mat i nærheten.
Han hadde trengt å kvile, han også - og jeg har litt dårlig samvittighet.
Vi har gått 13 km, og har fremdeles noen kilometer igjen.
Sola takker for seg da klokka passerer 19.
🙋🙋
Vi gikk IKKE oppom Trevasskolla,
men vi nøt synet av solnedgangen - og var glad da vi fikk se Busuvatnet.
Vi var i rute da vi kom ned i skogen, og passerte Busuvatnet.
Så blei det for mørkt til å ta flere bilder inni skogen...
Presis klokka 20, satte vi oss inn i bilen.
Det var i Grevens tid - og vi åt ett kongelig måltid da vi ankom Orrebu 20 min seinere...
LAPSKAUS på boks har sjelden smakt bedre 😋
FOR en fin tur vi hadde hatt!
I drømmevær og i ett spennende fjellområde. Det ligger jo i nærheten til Vassfaret, og det er moro å bli bedre kjent i Hedalsfjella.
Dagens helt var utvilsomt NALLE 💓
Det er neppe mange 90-åringer som han!
Det er så greit å bruke TopoGPS, den virker sjøl om det ikke er mobildekning 👍
Vi må beundre Storaustetjern, før vi kommer til Småvatna.
Jeg var i andre enden av tjernet på samme tid i fjor.
- nei herregud, det er 3 år siden! Blogg er kjekt å ha i slike tviltilfeller, jeg fant blogginnlegget
Vel, stien går ihvertfall videre mot de neste vatna.
Det ligger jammen ei hytta der, helt ute på pynten. Den har visst utsikt rett ned i bygda, men vi slår oss ned i vannkanten.
Vatna ligger tett i tett her oppe, og det er jammen bra 😋
Barfi og Tassen finner roen i solnedgangen.
- men Nalle har problemer med det, så lenge de er mat i nærheten.
Han hadde trengt å kvile, han også - og jeg har litt dårlig samvittighet.
Vi har gått 13 km, og har fremdeles noen kilometer igjen.
Sola takker for seg da klokka passerer 19.
🙋🙋
Vi gikk IKKE oppom Trevasskolla,
men vi nøt synet av solnedgangen - og var glad da vi fikk se Busuvatnet.
Vi var i rute da vi kom ned i skogen, og passerte Busuvatnet.
Så blei det for mørkt til å ta flere bilder inni skogen...
Presis klokka 20, satte vi oss inn i bilen.
Det var i Grevens tid - og vi åt ett kongelig måltid da vi ankom Orrebu 20 min seinere...
LAPSKAUS på boks har sjelden smakt bedre 😋
FOR en fin tur vi hadde hatt!
I drømmevær og i ett spennende fjellområde. Det ligger jo i nærheten til Vassfaret, og det er moro å bli bedre kjent i Hedalsfjella.
Dagens helt var utvilsomt NALLE 💓
Det er neppe mange 90-åringer som han!
Fine, gode Nalle. Tusen takk for enda en flott tur :)
SvarSlettFantastisk tur! Fint område, ikke sant��
SvarSlett