Mens vi venter...

I går begynte det å snø!
Så nå vil ikke Stripa være med oss på tur mere 😥

Ho begynte egentlig å streike da det var på det kaldeste, og nå har ho vel finni ut at ho likesågodt kan sitte i vinduet og vente til vi kommer heimatt.

Tida har ikke stått stille, sjøl om det kan virke sånn..
 Forrige uke jobba jeg hver dag unntatt onsdag, så en skulle jo tru at tida gikk fort da - og det føles igrunn som en evighet siden vi hilste på valpene.
I dag er det to uker siden.
Neste lørdag er han forhåpentligvis her!

 Så vi prøver å gjøre det beste ut av ventetida.

Vi tok med mamma på tur den onsdagen i forrige uke.
Det var litt småkaldt, for sola forsvant nesten med det samme vi kom fra til Rime. Men vi måtte jo ha matpause, så vi åt nista og drakk varm kakao likevel.

Vi vart ganske overraska over å finne en hoggorm i vegen - i slutten av oktober!
Den prøvde ikke å unnslippe da mamma tok skistaven og spretta den uti grøfta, så den var nok dau.



Etter ett par timer utendørs, gjorde det seg med middag på hotellet.  Denne gangen unna vi oss noe anna enn kjøttkaker, for ved en ren tilfeldighet hadde jeg finni att det bortglemte gavekortet som mamma vant 17.mai;
 middag for to på Thon hotell.

Laksen og tilbehøret smakte helt nydelig!

Så kom November.

 Da står sola lavt på himmelen. Det er ikke lenge før ho er borte for godt, så vi prøver å få med oss de strålene vi kan.
Men det blir ikke mange, for jeg har en tendens til å somle innadørs litt for lenge på formiddagen...

Tirsdag hadde vi fri hele dagen, og da rakk vi en tur opp i sola.
Nalle er som regel ikke enkel å få med seg oppover i lia, men denne dagen følte tydeligvis han behov for å bevege seg litt mer enn vanlig.

Jeg blei igrunn mektig imponert over gamlefar den dagen!



 Vi gikk opp til Utsikten, alle tre!



Da vi kom nedatt, la gutta seg til å kvile,
og jeg satte meg vel til rette med strikketøyet -



- mens gresskar-puréen sto og putra på komfyren.

Det er en super grønnsak!!!  -som jeg gir Tassen Lundehund
Ja, jeg vet vi burde spise det sjøl også, men det frister bare ikke.

Jeg kjøpte en halv gris for noen uker siden. Heldigvis ville Berit bli med og dele, for en halv gris er jammen masse mat!
Jeg bestilte gla'grisen tidligere i sommer, etter all skrivingen om hvor elendig det står til i dagens grisefjøs og slakterier.
Skal jeg eta kjøtt, skal jeg vite at dyret har hatt ett godt liv.
Og ett godt liv, det har ihvertfall grisene på Nordre Heie gård hatt 💓


Alt var oppdelt, merka og vakumpakka - helt perfekt for makelig husmødre som meg. Jeg greide ikke å vente, men måtte steike medisterkaker samme dag - og de smakte kjempegodt! Det var heldigvis noen pakker til av den ferdige deigen, og de må spares til jul.
Vi smakte på kotelettene også en dag. De var saftige, møre og skikkelig smakfulle. Det var altså så velsmakende og godt!

Gla'gris-koteletter koster selvfølgelig noe mer en First Price koteletter, men jeg (VI) har alvorlig talt ikke behov for å spise så mye kjøtt som vi gjør. Det er ingen tvil om at vi nordmenn sløser med maten. Vi burde prioritere anderledes.
Kvalitet i stedet for kvantitet 👌

Jeg har gjort noe anna som var fryktelig dumt.
Jeg bestilte bursdagsgave til Tassen...på nett

Jeg ante ikke at den skulle sendes like fra Kina(!), og jeg har mine tvil om at han noensinne vil få denne gava si. 
Fy'a'meg, så dumt. 
Jeg skal ALDRI gjøre sånn mere, og det blei en kostbar lærepenge dette.

For å gjøre det godt igjen, (jeg har riktignok ikke fortalt ham om flausa) dro vi til Orrebu.
Alltid spennende å komme opp der, og se hva som har skjedd siden sist.
Nå var uthuset borte, bare utedassen sto igjen!
Av det gamle uthuset, har Bjørn snekra en sommerbolig for kaniner,
 så neste sommer kan de bli med oss på hyttetur!
😊🐰🐰🐰🐰🐰😊

Snøen var borte, og Nalle, Tassen og jeg gikk en tur på Høgdefjell.

Tassen har fått en noenlunde god pels igjen.
Han blir bare bedre og bedre med åra, han!

SJU ÅR - det er nesten ikke til å fatte.



GOD SØNDAG!