Syng og vær glad

Vi tusler og går tur hver dag, vi - 

og heldigvis ligger snøen fremdeles, sjøl om det er mildvær.

Men etter å ha vært "innestengt" i ei uke, begynte utferdstrangen å gjøre seg gjeldene, altså.
Så på mandag satte jeg hundene i hvert sitt bilbur, og kjørte av gårde.
SYNG hadde Kari sagt SYNG!!! -og jeg sang!
Jeg sang høyt og utydelig, og greide nesten å overdøve Tole.

Og plutselig, etter 10 - 15 minutter, blei det stille baki der.
Tole hadde sovna 😴
Da hadde vi nesten kommi til Nesbyen. Jeg skulle poste ei pakke, men fant ut at jeg fikk fortsette å kjøre litt til når jeg først var i gang, og Tole nettopp hadde sovna.
Gol neste stopp.
Pakka ble posta, jeg rakk tilogmed en snartur innom Strikkeglede.  før jeg parkerte ved Kremmartunet og vekte Tole.
Han var ganske forvirra med det samme, forsto jo ikke helt hvor han var.
Men det blei ett skikkelig lykketreff i dyrebutikken!

Han fikk leike med lille Luna, som var litt eldre, men like liten som han under all pelsen,
og jeg tror de blei skikkelig forelska!

De herja sikkert på i en halvtime, før Thomas hjalp oss med å finne en god sele. Vi handla det vi trengte - og litt til.

Tusen takk for handelen, og ei fin pause hos Zoo1!
 Det var akkurat det en liten tass behøvde etter kjøreturen.

Vi hadde lyst til å hilse på Tina og Bajas også, så vi satte oss inn i bilen igjen. Hylinga starta med en gang, men nå kjørte vi bare i noen små minutter før vi var framme. Og tro det eller ei, hylinga opphørte innen bilen stoppa!



Bajas har blitt en eldre herre, han også. Jeg har kjent ham siden han var valp, og han er en fantastisk trivelig, liten staff, og gjensynsgleden var stor 💓
Oppe hos Bajas var det masse å snuse på, og de hadde det så spennende med å snuse omkring.
Det var skikkelig koselig å hilse på dere alle!


Da Tole blei satt inn i bilen, sovna han før jeg kom ned i Gol sentrum.
Jeg stoppa på Nesbyen og handla mat, mens gutta sov. Han satte seg opp og kikka på meg da jeg kom tilbake med handleposene, men la seg rett ned igjen. Da sang jeg de versa jeg huska av I en sal på hospitalet og Tullingen, og da hørte jeg ikke ett pip fra de baki bilen...
Dette var bare en så utrolig vellykka tur!

Tirsdagsmorgen havna Tole, på umerkelig vis, oppi senga mi, og vi sovna igjen alle sammen. Jeg hadde ikke planlagt dette, men Tassen ga Tole plass med største selvfølgelighet - og det hadde jeg absolutt ikke forventa!
 😍

Vi rakk såvidt å spise frokost, før alarmen gikk...

Kristin og Frk.Fryd kom på besøk!

Lille Fryd er vel den yndigste og søteste lundehunden jeg vet om, og gutta elsker henne selvfølgelig!
Vi satt inne og skravla både lenge og vel, for vi hadde så mye å snakke om. Det var altfor lenge siden sist vi treftes.



Da vi kom oss ut for å gå en tur, hadde det så smått begynt å mørkne. Kristin er en utrolig dyktig fotograf, bare sjekk hjemmesida hennes; http://devorfoto.no/,  men det dårlige lyset - og hunder i konstant bevegelse - satte sin begrensing på bildekvaliteten denne gangen.
Men bildene hennes blei ihvertfall myyyye bedre enn mine!

Tusen takk for besøket, Fryd og Kristin!



Tenk å få to slike herlige dager på rappen!
Det var nesten mer enn Tole kunne drømme om...



Gutta lå rett ut resten av kvelden, og Stripa så sitt snitt til å gjeninnta tronen.
Og jeg begynte å strikke kattesokker 😅

Etter to Villmarksgensere, er det greit å lage noe småtterier igjen.

Du og jeg, Gry

Genseren til Gry, er strikka i Blåne pelsullgarn. Fargene på bildet er ikke korrekt gjengitt, men den blei skikkelig fin, syns jeg. Min vinrøde blei strikka i Alafosslopi, og lysebrunt Nalle-garn. Jeg har prøvd meg fram med forskjellige halser, og ble vel enig med meg sjøl til slutt om å beholde dem slik.

Her er forresten selen jeg kjøpte til Tole!

Det er Non-stop's sporsele str 2. 

Han har litt å vokse i, men den er ikke så stor at han skal komme seg ut av den heller. Tassen har str 3 i den gamle modellen.

Det går så meget bedre med måltidene også nå. De har funnet hver sin spiseplass, men Tole må fremdeles holdes unna maten til de store, for den er selvfølgelig mest populær. Men det hjelper når jeg putter i litt Vom puppy, eller boksemat fra Canagan 😉

Storebrødrene er fremdeles like tålmodige.
Det har hendt at Nalle har bromma og prøvd å si ifra når Tole henger seg fast i skjegget, men da blander Tassen seg inn - og spenningen dem imellom blir til å ta og føle på.
Tole kommer ikke oppi i sofaen enda...


Ingen tvil om at den vesle valpen har innynda seg,
 og gått rett inn i hjertene til oss alle.
Ikke til å undres over heller 💕


GOD KVELD