Da Fillip, Tølle og Tassen var i Høneføss

 

Vi måtte tidlig opp på fridagen vår på onsdag, for vi hadde time på Hønefoss Dyrehospital kl 9.30. 

Jeg kjørte hjemmefra kl 8.15, og da rakk vi fram akkurat i tide. Det blir jo til at vi kjører nyevegen, sjøl om det koster altfor mye.

Dette var Fillips store dag.

 Han skulle endelig kastreres, og jeg tror han gleda seg 😉

Han er nemlig forespeila ei framtid sammen med disse tre;

 "sønn" sin Tulla, og Tuppen og Lillemor.

Kaninrommet kan bygges om, og det skal bli god boltreplass for alle sammen.

Da vil jeg få en langt bedre samvittighet også.

Det var moro å høre at Fillip var i veldig god form og hadde masse muskler. Det var tydelig at han hadde hatt en innholdsrik og spennende sommer. 

Tassen skulle også vurderes på nytt.

Pelsen hans er helt elendig nå. Han har mista nesten all underull, og han fryser selvfølgelig lett. 

Det går ubønnhørlig mot vinter og kuldegrader, og slik som han ser ut nå 

- er det nok slutt på basing og leik i snøen for hans del....om han ikke blir bedre.

Han kan kle på seg, det er ikke det, men...

Veterinær Thea og jeg ble enige om å prøve Atopica. Det er det eneste man vet som kan ha god effekt på Pseudopelade. Ho hadde ingen tro på at kokosolje utenpå huden hjelper, iogmed at det er immunforsvaret som angriper og skader hårsekkene. B-vitamintilskudd skal vi fortsette med. Atopica demper den immunologiske reaksjonen og stimulerer hårsekkene til å produsere hårstrå. 

Atopica har hjulpet mange lundehunder med Pseudopelade og andre hudplager.

Så nå krysser vi fingre og det vi har, og gjør ett forsøk igjen.

Vi prøvde Sporimmune, ett legemiddel med samme virkestoff, for tre år siden. Dengang så jeg meg nødt til å avslutte behandlingen etter noen uker, fordi Tassen gikk dramatisk ned i vekt. 

Nå har jeg lest gamle blogg-innlegg, og ser jeg skrev at han sleit med flere bivirkninger av medisinen - det hadde jeg faktisk glemt! Han har jo stadig hatt styr med dårlig mage. Og akkurat det er den største skrekken. Han kan leve med dårlig pels, men magen må fungere. 

Nå har mage og avføring vært stabilt god de siste månedene, så utgangspunktet er det beste slik sett.

Jeg er fryktelig spent, og ørlite bekymra...

Jeg hadde ikke regna med at Fillip skulle være "på sjukehuset" hele dagen, men det skulle han. De ville følge med ham noen timer etter narkosen, og forsikre seg om at han spiste og var klar i toppen etter inngrepet.

Jeg fikk beskjed om å komme tilbake 15.15.

Hva i all verden skulle vi finne på i Hønefoss??

Jeg studerte cache-kartet, og fant en tursti som kunne være interessant. 

Men denne geo-cacheren har ikke orden på sakene.

Jeg hadde ikke med meg en eneste penn eller blyant til å signere logger med.

Det viste seg derimot at det var fullt av Stolper i Schjongslunden, og dermed fikk turen en ny mening

Vi gikk gate opp og gate ned, og samla med oss mange Stolper (alle de rosa prikkene) Irriterende nok, greide jeg å overse den ene ytterst på odden.

Så på neste Hønefosstur, må jeg ta den - og alle cachene som er gjemt i området.

Tølle og Tassen fikk ei god treningsøkt. 

De så mere folk og dyr på denne turen, enn de har gjort i hele sommer!

Jeg fikk omsider tak i en penn, og da måtte jeg for skams skyld finne en cache også.

Dermed havna vi på Røsholm-stranda.

Dette var altså på den 14.oktober - sjølveste VINTERDAGEN

Det var en utrolig flott dag, og gutta fikk snuse nesten så mye de ville.

Sola sto høyt på himmelen da klokka var 15.

Da var det på tide å reise og hente Fillip, og komme oss heim.

Kaninburet ble klargjort og satt uti gangen, for der er det kjølig og godt for dyr med masse pels.

Fillip må stå der nå de første dagene etter inngrepet.

Jeg følte at Tølle og Tassen anklagde meg for ett eller anna, men jeg kunne forsikre dem om at alt var gjort i beste mening.

Fillip var litt slapp idag tidlig, men han hadde både spist og gjort ifra seg. Det var ett godt og livsviktig tegn. Han fikk en dose med smertestillende, og det trengte han nok, stakkars. 

Jeg gikk turer med bikkjene både en og to ganger før jobb idag, og da fant vi endel snadder som Fillip kunne spise. Sjøl om det er kvit-rima om morgenen, er det fremdeles liv i grønne vekster.

Hønene satt og varma seg i solstrålene på formiddagen.

De myter, og er ganske stusselige nå. Litt sjenerte. liksom.

Derfor tenkte jeg det var en passende anledning til å åpne opp for kyllingen og hønemor, slik at de kan komme sammen med resten av flokken om de vil.

Da jeg kikka inn der i natt, satt de to under varmelampa i "barnerommet", slik som før. 

Det blir spennende å se hvordan de oppfører seg imorgen.

GOD HELG!