Det var ingen som stressa med å stå opp lørdagsmorgen.
Tove og jeg hadde spist en god frokost og smurt matpakke, da Bjørn banka på døra. Han ville bli med oss på tur sjøl om Petter hadde blitt nødt til å melde avbud igjen. Det var dagens største nedtur, og Doffen må ha vært forferdelig skuffa over far sin. Han som var lovd en skikkelig jakttur oppi fjellheimen med plenty av lemmen..
Jeg vet vel egentlig ikke hvem av dem som hadde det værst av Doffen eller Petter.
Petter lå til sengs, og diagnosen var matforgiftning 😵 !
Vi hadde lagt en fin plan for dagen, og siden vi skulle ha herreselskap på turen,
skulle det bli enkel tur med minst mulig oppoverbakker 😉
Derfor måtte Bjørn kjøre oss ut av Vassfaret, opp i Hedalen og derfra opp til Fledda - en biltur som viste seg å ta nærmere en time. Men, men. Så skulle vi gå Dølavegen fra Fledda, og "hjem" til Bjørke.
En god plan, men som sagt en stor strek i regninga at ikke Petter og Doffen var med.
Værmeldinga var grei nok - overskya, men ikke regn.
Men Tove hadde god plass i sekken sin til regntøy og div. antrekk i sekken denne dagen,
nå som Bjørn var velvilligheten selv og bar mine tunge ting!
Dølavegen var slak og fin opp mot fjellet, og det var egentlig helt ideelt med bare litt lufting under armene. Foreløpig, iallefall.
Da vi nærma oss fjellet, ble vi møtt av tjukk tåke.
Men stien var tydelig og godt merka, så det var ingen problem.
Tåka lå som ett fint slør over landskapet - ganske flott, egentlig!
Noen ryper flaksa opp fra intet, men de var ikke på skuddhold.
Da vi nærma oss Storaustetjern blåste det ganske kvasst - og tåka begynte å letne!
Det vart bedre og bedre!
Vi sikta oss inn mot båthuset.
Nærmere og nærmere kom vi.
Så var det tid for mat, og ei lita tenkepause.
Tove og jeg var enige om at det var for gæli og begynne å nedover mot Bjørke allerede, nå som været var så bra og all ting! Klokka var jo ikke stort med enn 14.30!
Det var ikke rare rådslagningen som skulle til...
Vi begynte å gå mot Seterknatten, for der hadde vi aldri vært før
Det blåste selvfølgelig en del her som det er så åpent, men vi stoppa stadig opp for å se på utsikten.
Veien er målet, alltid - for disse gutta.
Men vi sikta oss inn mot toppen.
Tove tok seg av signering i gjesteboka, og skrev oss inn lørdag den 18.september
Jeg prøvde å ta en "gruppe-selfie", men kameraet hadde store balanseproblemer i vindkasta.
Du og jäg, Tove - og hele Vassfaret, nesten.
Vi har ihvertfall vært nesten overalt sammen!
Tølle og Tassen poserte også villig, før vi skyndte oss ned fra knatten.
Ganske fort kom vi ned i lunere terreng, og jeg begynte nesten å tro vi skulle få se sola.
Dette er akkurat slikt terreng Petter drømmer om!
Her kunne han sprada lettbeint omkring med hendene i lomma,
hvis han ikke hadde blåst bort, da...
For du ser, vi måtte søke ly bak noen svære steiner, da vi skulle eta opp nista vår.
Tassen skalv nok litt inni genseren sin, men han liker så godt å sitte slik å se utover.
Tølle beklagde seg litt over at han syns han fikk for lite mat. Jeg hadde lovd ham lemen til dessert, men vi hadde ikke sett snurten av en eneste en.
Så gikk vi igjen, da.
Stien gikk over mye myr. Jeg tror vi skal være glad det hadde vært en tørr høst...
Men det var lagt ut planker på de fuktigste stedene, og vi tok oss til til å beundre på høstfargene. Rogn blir så knallrød og flott i fjellheimen!
Det blei en fin rundtur, dette her. Vi hadde gått noe over ei mil og vært ute i 5-6 timer. Helt perfekt, sjøl om vi aldri fikk se sola.
Så var det bare for Bjørn å kjøre oss tilbake til Bjørke, før han kjørte tilbake enda en gang for å komme seg til Orrebu.
Men jeg er helt sikker på at han syns all bilkjøringa var verdt det 😅
Så godt å komme "hjem".
Skumringstimen.
Og så vart det kveld. Lørdagskveld.
Og den siste kvelden på Bjørke for denne gang
Det var varmt og godt i stua, innen Tove kom igang med vaffelsteikinga,
men det hører liksom med!
Vi smurte oss med tålmodighet mens jernet godgjorde seg oppå ovnen.
Det er vel verdt å vente på ett vaffelhjerte eller to!
💓
Ser du at det er noen i vinduet på bildet fra Skumringstimen?
SvarSlettEr litt usikker. Men det gjør jo bildet litt spennende 👻
Slett