Nevlingkollen hadde fremdeles tåkehatten på, da vi parkerte ved Nevlingen fredagsmorgen. Men vi la lystig i vei langs grusvegen innover mot Vassfarplassen.
Det sto flere biler parkert der inne, men ingen folk var å se.
Så vi vågde oss til å ta en fem-minutter i tunet.
Det er en vakker plass, men jeg vet ikke helt hva jeg føler -
bare stabburet er tross alt "ekte". Det har liksom blitt for fint, her nå.
Og da vi begynte å gå oppover Dølavegen, ble jeg igrunn både irritert og trist. Jeg antar det er folket på Vassfarplassen som har tatt seg til rette, akkurat som i gamle dager - men den gamle kløvjavegen som vassfarfolket har brukt i hundrevis av år, når de skulle over fjellet til Hedalen, er ikke forbedra, den er egentlig ødelagt.
Jeg skjønner ikke hva dette skulle være godt for.
Det er vel meningen at Fjellsetra som tilhørte Vassfarplassen skal bygges opp igjen, men da kunne de brukt helikopter-transport, slik som Fekjær har gjort flere steder.
Det er tydeligvis noe jeg ikke skjønner angående Landskapsvern...
Det er hogd omkring Fjellsetra, men steinmurene har fått ligge i fred.
Dølavegen er seig, det er en eneste lang bratt oppoverbakke
Lengre oppi, der det begynner å flate ut, der ligger "minnesmerker" fra krigens dager.
Og når en har kommet helt opp til Fjellvatnet, er det godt med ei kvil. Nå viste det seg at det var her jegerne holdt til, så Tove og jeg fant oss ett anna sted å kvile.
Og godt var nå det, for like etter at vi hadde slått oss ned ved et båthus lengre bort, kom karene tilbake.
Været hadde besna og tåka letta, så vi var fast bestemt at denne gangen skulle vi komme oss utpå sjølve Nevlingkollen.
Det var her vi snudde i fjor, da Bjørn og Petter var med. Men jeg tror det var lurt at vi valgte å gå i motsatt retning i år, for vi hadde liksom ikke rukket å bli dønn slitne, og dagen var fortsatt ung.
Fargene var utrolig flotte denne gangen også.
Vi fulgte ett slags tråkk utover.
Tølle og Tassen syns dette var kjempespennende, for de kjente ferten av fuglebikkjene alle steder.
Det gikk opp og det gikk ned...
- noe som resulterte i at Tove stadig var for varm, og stadig for kald 😅
Men så begynte vi å nærme oss målet!
Tølle og Tove bare måtte utpå kanten...🙈
Ho ha sikkert tatt noen kjempeskumle bilder utfor stupet!
Vi var utrolig heldige som fikk oppholdsvær og god sikt!
Utsikt fra Nevlingkollen
Det blei en liten filmsnutt trillrundt.
Utsikten var jo bare helt fantastisk herfra.
Her ser vi oppover Nevlingen, og Øvre og Nedre Grunntjern. En ser Vassfarplassen, og bekken mellom Grunntjerna der mølla ligger, de gule myrene nær Olsonheimen skiller seg også ut.
Her ses Skrukkefylla og Aurdalsfjorden, Storrustefjell, Sørbølfjell og Veslefjell. Tilogmed Hestejuvnatten stikker såvidt opp baki der.
Her så vi en kongeørn som svevde under oss!!!
Men den ses dessverre ikke på bildet.
Vassfarkollen er fin, den å.
Kanskje vi må utpå der i neste høstferie!
Høstfarger, altså 😍
Da vi gikk tilbake, måtte vi ta en avstikker bortom en liten varde.
Den var ikke akkurat prangende, men du og du - så fin!
Tove måtte utpå kanten, igjen...
Så gikk vi altså tilbake...
Det lukta visst både rype og fuglehund...
- men selvfølgelig ingen lundefugl.
Nå var vi inne på Dølavegen igjen, og der er det vakre Fjellvatn, 960 moh
- enda mere Fjellvatn-vatn...
Viktig å si ifra om at det har vært lundehunder på ferde 😂
Nevlingkollen er allerede langt bak oss.
Vi tar av fra Dølavegen og følger skilt og sti i riktig retning.
Enkelt og greit.
Stien er fremdeles lite brukt, men den er veldig godt merka.
Vi må vel koste på oss enda ei pause - før vi går ned i skogen?
Det er full enighet om den saken 👍
Det er jo bare så utrolig fint overalt her 💓
Det kan nok hende vi må utpå Nevlingkollen neste høst også...
Går det an å la være??
Tassen har hatt genseren sin på, for høstlufta er faktisk ganske skarp.
- og Tove driver stadig og kler seg om 😂
Når vi tilsist kommer oss ned i skogen, er det nesten kveld. Vi går så fort nedover, at jeg har ihvertfall ingen problemer med å holde varmen
Den veiviser'n der kjenner vi 😊
Vi møtte forresten ett par karer med tunge ryggsekker på veg opp - de så ikke svette ut engang! Merkelig.
Atter en gang var det deilig å komme heim til kvelds!
Gutta gikk og la seg etter kveldsmaten, og mer hørte vi ikke fra dem den kvelden.
Vi orka ikke gå ut og lage bål, så vedovnen gjorde god nytte for seg.
Det gikk kjempefint å grille pølser på den måten!
Det vart varmt og godt i stua, lysene var tent,
og bedre enn akkurat da, var det ikke mulig å ha det.
🐾🙆🙆🐾
Jeg har det ganske ok her jeg sitter nå også...
Jeg er akkurat ferdig med to seige arbeidsuker, og har helgefri!
Imorgen kan det regne akkurat så mye det vil hele dagen, vi kan sove lenge og slappe av. Kanskje blogge litt mere også. Vi får se 😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar