Rødmerka stier

Jeg var utrolig heldig med den siste frihelga mi!

På lørdag kjørte jeg inn til Kråkehaugen i Liamørkji, parkerte bilen ved Vassfartoppen, og la i vei på den rødmerka stien.

Når himmelen er knallblå slik som dette, 

forstår jeg meg ikke på dem som greier å holde seg i ro...

Det var ingen folk å se, men Tølle og Tassen var tydeligvis på sporet av noen.

Sporhundene ville helst følge stien til Nyseternatten, derfor sikta jeg meg inn mot Strøslifjell.

Det var helt perfekte føreforhold denne dagen.

Saulie.

Her har det vært ei seter, kanskje to. Men det må være skrekkelig lenge siden, for den gamle stien går rett over tuftene.

Det må ha vært ensomt her, to-tre km fra Kråkehaugen, men det er ikke så langt unna Strøslisetrene - og Strøslifjell.

Den gamle krøtterstien snirkler seg elegant fram mellom steinur og trær.

Det er litt "dyttint" her. Kronglete. Bratte bergvegger,

 og bekken som svinger seg ned i Strøslivatn og videre mot Buvasselve

 og Suluvassmoen nede i Vassfaret.

Jeg slapp bikkjene da vi kom forbi stikrysset til Strøsli. 

Det er åpent og oversiktelig - og masse våt myr på partiet opp derfra.

Vi fulgte den rødmerka stien rett fram mot det første, vesle tjernet

- og tok av fra hovedstien før vi kom til Skardtjern.

 Det er fint her, ikke sant?

Endelig bar det til fjells med oss.

Det var da det plutselig kom ei kvit fuglebikkje virrende beint imot oss. Tølle vart overlykkelig og sprang den i møte, og så tok de en sving oppom de nærmeste toppene. Heldigvis tok han til vettet, og snudde før han mista meg av syne. Det kunne blitt en lang og slitsom tur på ham ellers, for vi hadde sett mange ryper underveis!

Endelig kom vi oss til Strøslifjell igjen 💗1107 moh 

Sola varma ikke stort der oppe, og vinden var nådeløs.

Men jeg måtte beundre utsikten ei liten stund!

Jeg har lenge hatt lyst til å fortsette framover og prøve å komme ned i Feselskaret herfra, men det hadde jeg ikke tid til denne gangen heller. Men det tror jeg kan være en veldig fin tur! Neste sommer, kanskje.

Jeg så ingen jeger, og fuglebikkja var allerede over alle hauger da vi snudde.

Vi tok ett siste overblikk før vi fortsatte ned fra fjellet. 

Nista fikk ligge i sekken til vi fant oss ett lunere sted.

Att og fram er like langt.

Sola varma faktisk litt utover dagen, så vi slo oss ned ved det vesle tjernet.

Vinden stilna brått, og det blei så veldig stille! Vi hørte ikke bekken lengre, engang.

Vi satt der lenge og nøt tilværelsen, og koste oss med både mat og drikke.

Klokka var omtrent 15, da vi var tilbake i Saulie...

...og det var da jeg begynte å få en ny idé...

Vi kunne da ta en liten avstikker til fjells igjen!

Som tenkt, så gjort.

Her såg vi rett ned på Strølisetra. Sola hadde gått ned der nede, men Strøslifjell gløda varmt i eftasola.

Det var knapt ett vindpust, så det var bare å fortsette utover fjelltoppene.

Akkurat her gikk vi for mange, mange år siden. Minst fem.

Havfruen satt ikke lengre der ute på "skjæret" 😅

Vi kom oss ned og vi kom oss opp.

Plutselig sto vi oppe på Nyseternatten igjen -

der denne fantastiske utsikten utover Buvasslie og Vassfaret åpenbarer seg!

Bringen ser liten ut herfra. 

Sørbølfjellet og Dyttholsfjella lengst bak, lå innpakka i skodde.

Det var jo meldt regn til kvelden i disse traktene også.

Det vart en slags fjell-selfie her oppe før vi takka for oss 😎

Nyseternatten 1054 moh

Jeg så meg nødt til å kle på Tassen før vi gikk ned fra fjellet.

- han vart dødelig fornærma, så jeg lot ham gå i forveien.

Han glemte fort at han hadde dressen på 😅

og sprang ubekymra og lykkelig foran Tølle og meg,

 på den rødmerka stien.

Så var vi tilbake i stikrysset ved Søre Oddevatn.

Tassen er grei slik, han stikker aldri langt i forveien, han 

- men stopper og venter med jevne mellomrom.

Etter omlag 12 km, var vi tilbake på Haukenatten. 

Da var Blåfjell borte i tåka, og jeg kjente kalde regndråper i ansiktet.

God timing - og det vart en flott tur vi kunne leve lenge på.