Hyttealarm.

Jovisst vart det hyttetur på mandag. 

Vi kom oss avgårde før det blei mørkt tilogmed!

Det var ett helt magisk lys der oppe på Teinvassåsvegen.

Desember-lyset ER magisk!

Det er så fint ved den vesle myrpytten like ved Orrebu.

Det var bare noen få kuldegrader, og mildværet nærma seg fort. 

Men snøen hang fremdeles kvit og lett på trærne.

 Det var helt perfekt utevær, og gutta sa ikke nei da jeg spurte om vi skulle ta enda en liten skitur 😉

Jeg putta dem baki bilen og kjørte til Reset. Bilturen tok toppen 10 min...

Trekkhundene var i storslag!

Jeg slapp å betale i bommen denne gangen.

Noen ganger kunne jeg vel tenkt meg større og sterkere hunder, men de dro i det minste i samma retning - så jeg skal ikke klage!

Jeg syns egentlig de er ganske flinke 💓

Det var ubeskrivelig vakkert oppe ved Godvatnet!

Tenk å være så heldig å kunne gli innover i ett slikt stille eventyrlandskap.

Vi skulle gjerne fortsatt ned til Strøen.

 Men det hadde blitt en lang og tung veg opp igjen i mørket. Så vi snudde mens leiken var god.

Jeg kjørte tilbake til Orrebu. Fyra opp i ovnen, og rota på ute så lenge vi hadde dagslys. Det var ikke så lenge... Men det er ikke vondt å komme inn i varmen heller akkurat, når en har vært ute hele dagen.

Hytta hadde blitt god og varm. Gutta la seg til å sove etter maten, mens jeg blei sittende å kose meg med strikketøyet, og en Munkholm Juleøl. Solcelle-batteriet takka for seg, men jeg greide meg utmerket med stearinlys og hodelampe.

Ahhh, det var deilig med noen fridager 

💓💓💓

Det sto ett fint intervju med Bjørn Henrik Stavdal Johansen i Hallingdølen tidligere i desember. Han jobber som Naturveileder ved Rovdyrsenteret i Flå. Jeg håper det er mulig å lese reportasjen! (klikk på bildet)

Jeg forstår jo at Ola Nordmann ønsker seg hytte, ett fristed - men det er trist når det går på bekostning av dyreliv og natur. Det skulle ikke være slik. 

Er man glad i naturen, raserer man den ikke!

Det er noe som heter måtehold.