Heldigvis står det dato bak hvert bilde, ellers hadde de to siste ukene gått helt i surr. Så nå gjør jeg ett tappert forsøk på å få litt orden i rekkene, slik at bloggen følger med i tiden, liksom.
Ingenting er helt normalt, men det ser ut til at det unormale har blitt normalt.
Mandag 17.1 - midtvinters - var tydeligvis en ganske normal mandag, sjøl om det var mange varmegrader.
Jeg skulle på jobb kl 15, og skulle bare gå en god luftetur med bikkjene først.
Stripa slo følge med oss, akkurat slik som ho bruker å gjøre, hvis ho er i nærheten når vi begynner å gå.
Tassen var litt fornærma fordi ho tok plassen hans oppå steinen.
Det er jo Plassen til Tassen, og det burde alle vite.
Vi skulle gjerne fortsatt videre på Mastestien, men det var ganske umulig.
Stripa prøvde både høyt og lavt…
Tirsdag den 18 hadde jeg fri. Vi hadde ett ærend oppi Nes, og etterpå gikk vi en liten snusetur gjennom Gamle-Nes. Da vi kom heim, trente vi på triks. Vi prøver jo å trene litt på ett eller anna hver dag.
Utpå eftan tok vi en tur til Flå og besøkte mommo, og etterpå gikk vi en liten kveldstur der.
Ganske kjekt å forandre litt på snuseturene en gang iblant.
På onsdag den 19. var vi tilbake i den samme, gamle tralten.
Vi prøvde oss på Mastestien igjen - motsatt veg denne gang.
Utrolig å se hvordan ett tre kan kile seg fast...
Det tok sin tid, men vi nærma oss Nallenatten, sakte men sikkert.
Tro det eller ei, men etter megen møye og stort besvær
- greide vi å kjempe oss opp og fram!
Målet er nådd!
Sistemann var en dust 😅
- men jeg tror aldri jeg har vært så sliten, og så fornøyd over å komme fram -
- til Nallenatten 💓
Det viste seg ganske raskt, at det blei verre å komme seg ned igjen...
jeg, mitt nek - hadde gjort klokest i å snu.
- men det forsto jeg ikke før etterpå, og da var det for seint 😅
Takk og pris for at vi kom oss helskinna ned alle tre.
- ikke gjennom ild og vann akkurat, men gjennom is og rotvelt.
Nå har vi hatt tv ett år, og det er sant å si - sjelden noe å se på. Men den kvelden satt vi og så på ett fint program om jerven Frøya.
Jeg følger ikke med på en eneste tv-serie. Jo, jeg fulgte sånn noenlunde med på 71c nord Kjendis, sjøl om jeg knapt kjente en eneste av de såkalte kjendisene. Jeg beundra dem for motet, og at "normale" folk greide påkjenningene og de tøffe turene i vakker norsk natur. De programmene syns jeg var moro å se på, om det bare ikke hadde vært den forbaska reklamen...
Torsdag den 20.januar 2022, ble det bare en luftetur nedpå Reitevollen før jeg dro på jobb..
Ufattelig - knapt ei snøfille å se!
Fredag hadde jeg tidligvakt, og da er jeg skikkelig dau etter arbeidstid.
Da må bikkjene fint nøye seg med en liten luftetur, og litt triksetrening i stua.
Så var det endelig frihelg og fint vær.
Da gikk vi tur oppå Tuppenatten, og noen steder var det akkurat som før!
Men det var ikke like koselig overalt.
Vi får likevel være glad det var sånn noenlunde greit framkommelig. Hogstmaskinene driver fremdeles og rydder opp etter uværet.
Det var noen enorme rotvelter her og der, men det var ikke noe å gjøre med det.
😢
Lørdagskveld på Orrebu.
Da vi sto opp søndagsmorgen, så vi spor etter reinsdyr overalt.
Jeg hadde hørt dem da vi kom opp kvelden før, men nå var de fordufta.
Vinterstid er reinlav (kvitkrull-kvitmose) dominerende i reinens diett, dels fordi den er lett tilgjengelig på avblåste rabber. Lavet inneholder lettløselige karbohydrater, men kosten er mager vinterstid.
Tølle og Tassen syns reinbæsj er skikkelig luksus.
Bjørn ankom utpå dag, og da kjørte vi gjennom Hedalen og inn til Nevlingen.
Sola skinte sart og fint på Nevlingkollen.
Tror det er mange år siden det har vært så mildt og vært så lite snø i Vassfaret i januar!
Vi kjørte tilbake til Bjørke og slo oss ned der.
Bjørke har liksom blitt plassen i mitt hjerte 💓etter alle de fine turene vi har hatt herfra.
Det store, rare huset.
Håper vi kan bo der noen dager i 2022 også.
Utedassen hadde fått hard medfart i uværet. Heldigvis har det gått sånn noenlunde bra med Vassfarskogen, men noen stier har visst blitt uframkommelige her også.
Ved Aurdalsfjorden var tilsynelatende alt som før.
Det som gjorde størst inntrykk denne dagen, var turen gjennom Hedalen. Det var helt uvirkelig å se hvordan vinden hadde herja. Jeg tok ikke ett eneste bilde derfra, ett lite bilde ville uansett ikke kunne gi inntrykk av hvor forferdelig ett syn det var å se skogen ligge brukket og knekt i alle retninger - over ett enormt område.
Det var rett og slett ubeskrivelig, selv da, etter at hogstmaskiner har holdt på natt og dag i over en måned.
Da vi kom opp til Reset, da viste naturen seg fra sin beste side igjen.
Og jeg fikk være på Orrebu, en kveld til...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar