Det var nydelig vær da vi måtte reise fra Orrebu forrige mandag.
Jeg skulle på jobb kl 15, og den eneste trøsten var at det blåste ganske mye.
Vi fikk ikke sett rein denne dagen heller, men gutta fikk ihvertfall rast ifra seg,
og det var jo bra.
På tirsdag hadde vi Bli Ny-dag på Gol, mamma og jeg.
Mamma fikk krøller, og etterpå slo vi ut håret og kjøpte middag på SkyssKroa. Deretter stakk vi oppom tante Gunvor og onkel Olav, som satte på kaffen straks vi kom inn døra. Det blei en riktig så fin dag!
På onsdag ble det endelig tur med Lizzie og co igjen.
Jeg måtte innrømme at jeg faktisk hadde begynt å like januar uten snø...
Småen, Lizzie, Tølle og Tassen satte pris på en skogstur med utsikt, de også.
Dagen var ung og lovende, så vi fortsatte ferden oppover Gaupe-skørre.
Vi tok oss ei skikkelig pause midtveis oppi lia, og da kunne vi virkelig kjenne solstrålene varme!
Vi fortsatte videre, og da vi kom opp i hogstfeltet - så vi ingen grunn til å snu.
Tilslutt kom vi opp på grusvegen, der hvor sola aldri går ned...
Der fant vi oss en fin plass, hvor vi slo oss ned.
Hundetrener-Emma benytter nesten hver anledning til å trene på ett eller annet.
Vi har lagt merke til at nista stort sett består av punsj-boller og kvikklunsj, men jenta er sterk som få og sekken hennes rommer mye og er blytung.
Da hundene skulle trene på ro, fikk Småen ta plass i hundesove-posen sin, og det så jammen ut til at han storkoste seg oppi der. Lizzie fikk kose seg på fanget.
Da vi skulle til å gå videre, oppfatta jeg at hundebånda mine lå igjen på den forrige kvileplassen vår...
Heldigvis hadde Emma noen ekstra i sekken sin, så vi slapp å snu.
Endelig fikk vi kjenne på litt vinter!
Men turen ned igjen er lang og svingete, og vegen var ganske isete...
Så det endte jo opp med at vi tok en liten "snarvei" gjennom skogen,
da det nærma seg kveld 😅
Dagens siste gruppebilde, blei tatt på Plassen til Tassen.
Da hadde vi brukt hele dagen på tur, og hva er vel bedre enn nettopp det?!
Dagen derpå møttes vi til samme tid på samme sted, og gikk oppover for å finne igjen hundebånda. Denne gangen hadde Emma med seg Frøya og Tira.
Her har ikke stormen gjort så stor skade, men det er likevel ikke mange andre som går tur oppi her. Jeg syns det er så spennende med slike gamle tømmersleper, og det syns Emma og hundene også.
Været var ikke så fint denne dagen, og sannelig begynte det ikke å snø litt!
Turen kunne uansett ikke bli like lang, for jeg skulle på jobb igjen kl 15
Takk og pris for at vi fikk disse turene, for det blei ikke mer den uka.
Jeg måtte jo jobbe litt også.
På lørdag dro jeg rett i bursdagselskap på Heimen da arbeidsdagen var endt. Mammas 93 års dag måtte jo feires littegrann i år også.
Helst skulle ho ha samla slekt og venner, men det får bli neste år.
Da er vel den dumme coronaen en saga blott.
Søndagen kom og gikk, stille og rolig.
Da var det deilig å skylde på været - og ikke gjøre noen verdens ting...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar