Ut i det blå

Det har gått nesten to uker siden sist vi besøkte Fryd og Kristin, men en tur til Hemsedal går ikke i glemmeboken.

Vi hadde bestemt oss for å ta snarvegen fra hytta hennes i Helsinglia, rett opp på Ullsåknuten og videre utover Gravsetåsen - eller Storhøvda som det kalles.

Hvor langt vi skulle komme, kunne ingen vite.

Det var vilt og vakkert gjennom den gamle fjellbjørkeskogen.

Utsikten åpenbarte seg ganske raskt, og Kristin var flittig med kamera.

Så bar det videre opp gjennom skogen, det var jo nærmest urskog her - så frodig og flott!

Etter omtrent en km var vi oppe i nærheten av Ullsåknuten.

Derfra fulgte vi stien utover mot Lusestølhovda.

Artig navn! 

Der var det så lett å gå, at vi nesten glemte å skravle...!

Vi kan ikke skylde på yngstemann for at det gikk sakte framover.

Men at denne turen på ca 4 km skulle komme til å ta nærmere 4 timer, det hadde vi nok ikke sett for oss 😂

foto; Kristin Devor

Vi fant oss en plass der det var noenlunde lunt å sitte 

-  en plass med en fenomenal utsikt.

Haha - det kan se ut til at Kristin helst ville ha maten sin i fred,

 men det gikk jo ikke 😂

Kristin er Verdens Svakeste Menneske, hun sier det selv!

Findus har lært seg alle knepene allerede...

Han ser på Kristin som sin kommende Svigermor 😍

foto; Kristin Devor

Etter ei lang og god pause, fant vi ut at det var på tide å snu.

Findus, den vesle luringen på knappe 4,5 mnd - var stadig på sjekker'n

- og Fryd så faktisk ut til å like den innpåslitne guttungen!

For når Findus ikke var hakk i hæl, tok ho kontakt og lurte på hvor han var 😘

Hvem elsker ikke slike kronglete og bratte stier!?!

Vi kom oss ikke til Storhøvda denne gang, så da har vi den til gode.

Men jeg er stolt over å kunne presentere disse bildene i bloggen min;

foto; Kristin Devor

foto; Kristin Devor

Jeg burde hatt ett av dem på veggen, men nå har jeg ikke plass til flere. Jeg har allerede tre av bildene hennes. Kristin har foto-utstilling i Hemsedal Bygdatun i disse dager, og jeg gleder meg til å turen opp i løpet av sommeren, for å se bildene hennes i de vakre bygningene der oppe.

Kanskje jeg kan få gått over hele Storhøvda i samma slengen også, for jeg kan trygt si at den turen frister.

Og jeg tror at Findus vil greie å gå der, om ikke hele runden på 9 km, så ihvertfall en vei.

Det var høstfarger her også. Den "eviggrønne" kreklingen, var rødbrun.

I det vesle myrhullet kunne de slukke tørsten, ellers var det sørgelig tørt.

Vi gikk en litt annen vei tilbake til Helsinglia. Vi fulgte deler av den vanlige stien, og deler av Kristins egen sti. Det var fint å gå uansett hvor det bar.

Her var spor fra hine haarde dage. Vi kom over gamle hustufter også. Slikt pirrer jo meg litt ekstra. Og tenk over navnet, da - Lusestølhovda. Jeg lurer på hvor denne Lusestølen lå, og hvordan de hadde det der... Hemsedølene har greid det kunststykket å gjøre om stein til gull, men det tok sin tid. Jeg håper de ser seg berga snart nå, og ikke selger sjela si.

Takk for turen, Fryd og Kristin - vi ses igjen i løpet av sommeren!

🐕🐕🐕🐕👭

Det vart en liten luftetur på oss på torsdag denne uka også. Jeg hadde frisørtime i Gol, og det var meldt uhorvelig mange varmegrader. Jeg var i tvil om jeg skulle ta med hundene i varmen, men dagen starta med mange skyer...

Anne Berit rakk akkurat å bli ferdig med sveisen min, idet himmelen blei blå. Sekken var heldigvis ferdigpakka, og hundene var klare for å bli med på nye eventyr

- og varmen nede i Gol blei uutholdelig etter at vi hadde vært innom ett par dyrebutikker...

Da bar det rett opp på Søråsen.

Vi sikta oss inn på den nærmeste fjelltoppen, og det var Kyrkja 1063 moh

Der satte vi oss ende ned, og lot vinden kjøle oss.

Det var en geocache her, som jeg fant etter litt besvær - 

men det værste var at jeg ikke hadde med meg skrivesaker 🙈

Jeg må nok ta meg en tur til Kyrkja og skrifte ved neste anledning.

Her er Presten (storestein) og Klukkaren (veslestein) og Menigheten 😇

Takk før uss.