Det ble altfor få Vassfarturer i 2023. Sommeren og høsten regna bort, og vinteren kom minst en måned før normalt. Men en liten tur til Veslefjell fikk vi til på en fin høstdag.
Nok en gang fulgte vi stien forbi Venelisetra
Stien er godt merka og den er lettgått, men jeg husker det var temmelig vått oppover der da.
Først når en kom opp mot snaufjellet, ble det bedre.
Og da fikk man den utsikten attpåtil 😍
Stien slynger seg oppover og oppover
Forbi den ene varden etter den andre.
Tipper de fleste flåværinger har gått på disse stiene mange, mange ganger.
Eller kanskje ikke?
Kanskje bygdefolket IKKE har vært der - og er klar over hva de er i ferd med å miste??
Utsikt mot Raufjell…
Javisst er det fint her, både høst og vinter
De var med alle tre 💙💙💙
og herfra hadde vi utsikt over hele vår vesle verden 🤩
Veslefjell 993 moh - med utsikt beint over mot Nevlingkollen
Tassen var så glad i å rulle seg i solvarm lyng,
og det fikk han alltid god anledning til når vi var på tur på slike fine dager❤️
Slik så det ut den 5. september 2023.
Neste høst er jeg redd utsikten mot Torget er ødelagt av både vei og nye hytter.
Og skiheis opp på Kristnatten.
Nedbyggingen av natur vil dessverre ingen ende ta.
Det var luksus og sitte der i fred og ro i «ødemarken» med kaffekoppen og en brødblings.
Luksus å slippe å forholde seg til folk.
Det er ingen stor kunst å orientere seg på vesle Veslefjell, og jeg fikk lyst til å lage meg en rundtur.
Det er i grunn flere tegn etter folk i dette terrenget,
men bare av det koselige slaget
Findus fant "håndfast bevis" i form av en potesokk 😊
Det kan være værhardt her også, de mange rare furuene vitner om det.
Vi kom oss ned fra fjellet, og havna rett på den blåmerka DNT's Vassfar-sti
Det er lettere å gå på sti med tre hannhunder 😅
Så vi fulgte stien mot Veneli.
Tassen fikk som vanlig gå fremst og være stifinner.
Hvordan skal vi greie oss til sommeren uten ham, mon tro 😔
Det blir vemodig å gå på disse stiene uten Tassen vår
Vi tok avstikkeren uttom Bjødnahaugen den dagen, som så mange ganger før - og etter...
Bjødnahaugen
Her tror jeg ganske sikkert at alle skoleunger i Flå har vært, iallefall
Det er fint å ta seg en pust i bakken her.
Denne raringen bor ett annet sted på Veneli, han har bodd der i mange, mange år.
Tassen leita alltid etter ett egna sted når vi skulle krysse slik våt, kald og ekkel myr 😅
Vi kom tilbake til utgangspunktet denne gangen også, men allerede dagen etter var vi der igjen.
Dette var på den tida da mamma lå til sengs med brukket lårhals, og jeg kombinerte fridagene med sykevisitt og turer i skog og mark.
I myrkanten langs en Vassfar-sti...
Det er slutt på insektsplagen i september, men hundene er helt ville etter å "klø" seg i lyngen.
Findus liker seg ekstra godt når han kan dra opp litt våt mose og rulle seg i den...
Liten rogn i høstdrakt 😊
Dette er vel den fineste stien, den som går langs Veneli-bekken ned i Vassfaret.
Vi fulgte stien til der den kommer ned på veien, og så rusla vi opp igjen.
Så fulgte vi Bertestien nedover Styggedalen, der vi fant ett fint sted å kvile oss
Alle sammen la seg rett ut, det var varmt og godt, til og med for en liten Tass 💓
Jeg ville prøve å ta meg en blund jeg også, men det gikk ikke upåaktet hen 😅
Dette må ha vært to av de fineste høstdagene i 2023
Slike høstdager gjør godt å tenke tilbake på i disse kalde vinterdagene, som en ikke får brukt til noe...
Men vinteren kan være fin, den også 😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar