søndag 4. august 2024

Det var en gang en sommer...

Jeg venta på fine sommerdager, men sommeren kom liksom aldri helt på ordentlig

Bergli 1.august 2024

Høsten er fin den, gudbevares, men jeg føler meg egentlig litt snytt for ei årstid.
Når jeg attpåtil har sliti med en slags forkjølelse i lang tid, er jeg nesten litt småfornærma. Jeg holdt meg tilogmed heime fra jobb ett par dager, i ett forsøk på å få tilbake litt energi, men jeg veit ikke om det hjalp. 
Så det har vært noen lange dager...og sola skinte, når jeg trengte den minst, kan man si

 

Men det har blitt noen lufteturer utenom runden heime på Bergheim
På mandag blei det en liten fjelltur til kvelds, mest for at de stakkars hundene skulle få ut litt energi


Jeg hadde sikta meg inn mot Raudfjell, og gikk fort forbi noen perler langs stien


Kraknatten er Raudfjells høgeste punkt, 1047 moh


Det var en mye mindre varde som var målet, den som ligger ytterst mot Vassfaret

Nærmere og nærmere…

Framme ved den ytterste varden må man finne seg en sitteplass. Ikke fordi turen har vært slitsom, men for å ta seg tid til å nyte utsikten fullt ut. 

Ikke for det, jeg var sliten. Formen var ikke akkurat på topp!
Men det føltes veldig bra å ha kommet hit.



Jeg tror vi så ei sandføyke ved Aurlandsfjorden, nær leirplassen il Toivo og Elin 😉


Myrulla er stadig like fasinerende, og vannet smakte godt - sa'n Tølle.


💖 Fjellet en sensommerdag 💖


Jeg bestemte meg for å gå bortom alle vardene på Raudfjell.  


Når jeg stoppa for å ta bilde, benytta gutta anledningen til å gomle krekling 


Kan ikke si om dette er nytt eller gammalt. Det kan ha vært ei bogestelle, men det kan også være noen som bare har lagd seg ekstra ly mot vinden. 


Utsikt mot Likkistefjell og Bringen. En skimter tilogmed Strøen og Kviturdkollen lengst bak. 
Jeg kunne ha lagd meg en rundtur, men valgte å gå att og fram for å få være lengst mulig oppå fjellet. 


Gutta benytta denne foto-pause-anledningen til å posere oppå steinen 😅 


Så bar det ned i dumpa igjen. Det så ut til å være ett stikryss, eller var det bare ett dyreråkk? ned mot Raudfjellvatnet. Det kunne vært interessant å finne ut av - men vi fortsatte rett opp og fram likevel


Så ble vi velsigna med denne utsikten en gang til 😊


Jeg hadde muligheten til å ta en dukkert på tilbaketuren også, men tok ikke utfordringen…


Utsikt ned på Raudfjellvatnet og Hallingfjell så langt øyet kan se. Ganske flott!


Det var en liten varde på den aller siste kollen også, som gutta fant veldig interessant . 


Vi satte oss ned igjen, bare for å være tilstede og nyte tilværelsen ei liten stund til. 


Plutselig var vi tilbake på vegen. 
Denne stien står ikke på noen kart, men den begynner altså ved den øverste hytta…

Sauene er bra heldige som kan gå her hele sommeren.

Vi takka for oss, og rusla på grusvegen tilbake til bilen



Omtrent ei uke tidligere, kjørte vi opp til Rime. Derfra gikk vi videre innover.


Utsikten er flott, men det er utrolig at det kunne bygges en veg der det er så bratt! 


Det hadde vært tømmerhogst inni skogene der, men nå hadde høggerne tatt seg ferie, så det ut til. 
Det var utsikt rett imot Tjyrunatten...men jeg hadde ikke tenkt meg dit. Men jeg tror nok jeg har funnet den enkleste ruta for å komme utpå natten, Hanne!


Gutta var på utkikk etter vann, og da vi gikk ned på ei myr, fikk jeg se masse Soldogg!


Det er en av få kjøttspisende plante-artene vi har her i Norge, så jeg dro småtassen fort tilbake 
- så de ikke skulle ødelegge de merkelige vekstene

Ett sagn forteller at da Maria sto og gråt ved Jesu kors, falt hennes tårer ned på en soldoggplante, Der ble de liggende uten å tørke bort, selv om solen skinte på dem. Slimet som skilles fra kjertelhårene på bladene ble derfor kalt for "Jomfru Marias tårer"

Informasjon av det mer nyttige slaget om planten, finner du her 😉


Det blei en att og fram tur dette også.


Regnværet som var spådd, holdt seg nesten helt unna oss, så det var fint å gå


Det måtte jo bli en liten avstikker oppom Rime gård også, når vi var i disse traktene igjen.


Grasset på tunet var nyslått, men blomsterenga nedom gamlestua blomstra overdådig. Det vokste spesielt mye perikum der, og det er faktisk ei gammel medisinplante som budeiene visste å nyte godt av i sin tid. 

Prikkperikum kalles ofte Johannesurt, som er det svenske navnet på planten. Navnet Johannesurt er knyttet til døperen Johannes da døperens blod er assosiert med det røde fargestoffet i perikum. En annen forklaring er at planten blomstrer rundt sankthans, døperens fødselsdag (det stemmer ikke i her)

Vil du ha fakta om Perikum, kan du lese her 😉


Jeg har lest at Perikum kan brukes til plantefarging, og fikk lyst til å se hva som skjedde om jeg gned en blomsterknopp mellom fingrene...
Hadde jeg hatt tid og garn, skulle jeg gjort ett fargeforsøk. Det får bli neste sommer!


Vi svinsa gjennom tunet på Rimeplassen også, før vi sa oss fornøyde med dagens utflukt. Der blomstra potetgrasset, rabarbaraen sola seg og eplekarten hang tett på apalen.
 Skikkelig idyll nær 550 moh


Det ble ingen tur til Orrebu i juli, men vi gikk en tur inn til Vangen en dag.


Setrene ligger omtrent 3 km fra bommen på Teinvvassåsvegen, og det er en koselig liten tur.


Vi fant en sti ned til vatnet, men det frista ikke å sette seg ned på benken med vinden midt imot😆
 

Vi gikk tilbake for å beundre det svære fjøset. Verken folk eller dyr å se her heller. 
Jeg savner dyr mer enn folk


Utedassen var innbydende nok, med blomstrete dorull og lesestoff fra 1941


Flere fine bygninger, men de kunne trengt litt kjærlighet...


Det var den 21. juli. En av "sommerens" få kvelder det gikk an å sitte ute litt


Det var den 15. juli at vi gikk Bygdeborgrunden ++


Det er fint å gå på disse stiene, bratt - men fint.


Helt greit å slenge seg ned på en benk noen sekunder, før en går videre og finner flere stolper 😉


Tølle tok seg en liten ridetur på Blakka. 
Det er spennende for heimføingan å komme til slike bystrøk


Den samma dagen, var vi faktisk en liten tur til Flå også. Og etter å ha besøkt mamma, tok vi en titt på vanntårnet på Austvoll. Jeg sjekka cachen i samme anledning. Flink jente!


Den 17. fikk vi endelig hilse på Karma, den yngste i flokken til Emma! 
Det var ei livat frøken som det var vanskelig å få tatt bilder av 😂


Noen stunder har det vært helt ok å bare være her heime også...


Småtassene blir late i sol - og trøtte på regnværsdager. Akkurat som meg.


Takket være den fuktige sommeren, ser det ut til å bli bra med sopp.


Det ble en fuktig aften på låvefest i Natten i slutten av juli også. 
Ja, så noe har jeg opplevd, sjøl om det har vært en overvekt av arbeidsdager denne sommeren.
Nå tror jeg at jeg sier meg fornøyd, og retter blikket framover.
Ei uke ferie står for døren, som man sier 😅

5 kommentarer:

  1. Hva er ei bogestelle?
    Synd du har vært syk gjennom sommeren. Hvis det er en sommerforkjølelse, så pleier de å være vanskelige å bli kvitt 😖 Håper den neste ferien din blir bedre, både værmessig og formmessig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager tregt svar... Du har kanskje finni ut at ei bogestelle er en slags mur som jegere la seg på lur bak. Slike gjemmeplasser som jegere med pil og bue brukte f.eks, så det er gammelt og automatisk freda ;-)

      Slett
    2. Har det ikke travelt 😊 Takk for svar! Da lærte jeg noe nytt i dag også 😊

      Slett
  2. Uff så kjedelig å være forkjøla om sommeren. Får krysse fingre for en fin august, litt kortere dagen, men færre mygg/knott og kan være minst like varmt og mye sol, bare litt kaldere netter. Neida, sommeren er ikke over? God ferie :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan faktisk virke som om sommeren er tilbake for en stakket stund! Jeg måtte rømme til fjells idag, og da var det hele 19.5 c oppe ved Imlan!

      Slett