Så sitter jeg her i de sene nattetimer og koser meg med nybakt sjokoladekake og en kaffekopp. Måtte bare ta en liten smak, lenge siden jeg har bakt, må vite, men resten skal spares til mammas bursdagfeiring på lørdag ;) Har akkurat vært ute og gått kveldsnatte-tur med Nalle og Wilma, og nå har de to slått seg til ro.
Ikveld har det lyst i hele låven. Låven er ikke så svær, men gubben har fiksa det siste rommet, og dermed har han fått seg litt av ei snekkerbod!
Wilma har vært her siden tirsdagskveld, for der i gården har det skjedd virkelig store saker . . . natt til den 1.februar fikk Wilma ei lita menneske-søster!
Gratulerer så mye til Wilma, Monica og Endre :)
Jeg har hekla en liten bamse av Wilma-garn – blei den ikke søt, da? - og ellers brukt mine to fridager til stort sett bare å rusle rundt med hundene. Nede på gården der Junior bodde, er det tomt og stille. Det er litt rart å gå oppover 'bakkan' her igjen, og Nalle snur seg stadig og ser etter noen. Godt vi har selskap av Wilma!
Vi gikk opp til "Utsikten" idag, men det var ingen utsikt . . . 10-15 minusgrader og snø i lufta - lappisene storkoste seg, og jeg holdt uten problem, varmen i varmedressen min.
Alt det gode kommer fra oven??
Jovisst er Nalle søt – men Ludde er kanskje enda søtere . . ?
Jeg satser på å hente ham hos Lise søndag den 11.mars – da er han akkurt to måneder. Han har fargen Isabella, og ifølge Lise ligner han ingen av de andre jeg har . . Han er veldig tillitsfull, og eneste gutten i kullet sitt.
Åh, som jeg gleder meg! Innen den tid må Anina klippes, antagelig Angolina også. Da får jeg mye angorafiber å spinne av igjen :-)
Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for den gode, gamle rokken som Gry plutselig kom med en høstdag for halvannet år siden. Hver gang vi treffes – har ho med ull, både fra egne sauer og egne hunder! Jeg har ikke malt ett eneste penselstrøk siden jeg begynte å jobbe i butikken, men denne spinninga gjør sitt til at min kreativitet får fritt utløp – som det så fint heter - men hva iall verden skulle jeg gjort ellers??? Da hadde jeg ikke hatt verken Ullf, Anina, Angolina eller Ludde engang – tenk på det!
Så kjære Gry, jeg vil være deg evig takknemlig – rett og slett!
(. . . unnskyld Gry, jeg måtte bare . . .)
Som flere nok har fått med seg, var det ei lue og ett vottepar av Milli og Tjorven jeg strikka forrige uke. Det havna selvfølgelig hos Gry. Lua vart visst litt stor, men vi satser på at den krymper litt i vask . . .
GOD HELG!