Søndags-tur

Bukollen 1121moh

Ikke imponerende høgt, men den reiser seg som en dominerende majestet! Under bratte, glattskurte flaberg i Bukollens vestside, ligg Grasingan. Svaberg, sprekker, regn og sol, har gjort Grasingan til ett drivhus - her spirer bjødnagraset tidlig om våren, det er derfor bjørnen trekker hit når han kommer ut av hiet. Ingen veit hvor mange Vassfar-bjørner som er skutt her, men det siste bjørnefall var våren 1956.

Åh,vi hadde en fin tur - fin sti, fine farger og passe temperatur, men jeg hadde glemt at det var SÅÅ bratt! Beina var tunge som bly. Det er ikke stort mer enn 4 km til topps, men med stigning på nesten 650 m - så er det ganske bratt, ja. Langt oppi kronglebjørke-skogen hang ett oppmuntrende skilt: En kommer itte til topps på flat vei

Stien starter ved Bukollplassen, en eldgammel husmannsplass som blei brukt av bjørnejegere de siste hundreåra. Det er en spesiell stemning på slike historiske steder. Vassfarbjørnene har kanskje kommi tilbake, noen har iallefall overvintra i gamle hi og fulgt gamle trekk igjen...


Nalle storkosa seg. Han er så flink til å gå bak i nedoverbakker, og det var virkelig nyttig på heimvegen i dag! Litt trening på stå glir naturlig inn på slike turer også.



I kveld lå jeg i badekaret nesten en time... Lagde litt kveldsmat og så på tv. Vi kan det å nyte helgene! Jaco har grisa veldig i dag, han har smuldra opp avisa si og dytta det ut av buret. Han må jo ha noe å drive med han også, stakkars. Jeg rydder det opp i morgen, vi bryr oss ikke med husarbeid i helgene ;o)