onsdag 24. februar 2016

Fryd og gammen. Amen.

Vi har hatt fire fine fridager på rappen igjen!
I går fikk vi besøk av Mona, Mina og Tuuli. Vesle Martin hadde vannkopper, så han måtte være igjen på hytta sammen med bestemødrene sine, mens vi jenter kunne kose oss ute i sola hele dagen.


Gjensynsgleden var stor da søster Tuuli kom!


 Tilogmed Nalle blei med på leiken ei lita stund :-)
 

Mina er ei skikkelig speider-spire, og tok raskt ansvar for å lage pølsebål. 


Ho visste akkurat hvordan det skulle gjøres, uten hjelpemidler som avis og tennbriketter! Det var bare å gi jenta en kniv, og en hjelpende hånd, så satte ho alle i sving  :-)


Bålet blei akkurat passe stort, og pølsene akkurat passe svarte.


Gode venner, kaffe, kakao, sjokoladekake, kvikk lunsj, bålkos og sol. Hva mer kan man ønske seg på en mandag???


Søndagsturen forgikk Bergheim rundt, kan man si. Både bortover -

- oppover -


 - og nedover...


 For da vi hadde kommet ganske langt nedover - oppdaga jeg at broddene var borte - så da måtte vi gå oppover igjen... 

Flinke gutter som henta brodden min!
Turen kvalifiserte seg glatt til turdag nr. 22.

Før jeg hoppa i dusjen, tok jeg en liten opprensk hos Theodor og Lille - og sistnevnte angorakanin ble klipt etter alle kunstens regler.

Lørdag gikk vi bare noen småturer. Dagen ble faktisk brukt til baking - og en kveldstur til Flå. Tommel opp for en lørdag utenom det vanlige!

Bittesmå gåsunger i februar!

Fredag skulle endelig min kjære Berlingo få ny frostvæske-tank og slange. Vi blei gående omkring i Nesbyen ett par timer, før bilen var ferdig.
Det ligger ganske mye hundebæsj i veikantene i Nes, enda søplekassene står tett i tett. Da en kar svinga over vegen og gikk imot oss, trudde jeg at det vanka kjeft...


Men neida - han syns bare at jeg hadde så fine hunder! 
 Sola skinte og alt var såre vel, da jeg omsider kunne sette meg bak rattet og kjøre til fjells. Jeg kjørte til Liaset. Det var kanskje ett dumt valg, for på den kanten hadde sola gått ned bak tjukke skyer. Men det var ikke verre enn at vi fikk oss en liten skitur inn til Øyvatn og tilbake igjen. 

Turdag nr. 21 registrert.

Den 20. turdagen var på onsdag. Vi gikk mot Kolsrud den dagen, det er fint det å. Att og fram er like langt...dvs minst 6 km - for vi tar alltid noen ekstra avstikkere her og der.


 I dag har det vært ett fantastisk vær, men jeg har ikke gått stort lengre enn til postkassa. Det har seg nemlig slik, at før Mona skulle komme igår, satt jeg ute i sola og koste meg med kaffekoppen. Jeg satt på huk. På isen. Plutselig glei beina fra hverandre, og jeg deisa i bakken, og slo innsida av kneet noe h...
Mens jeg låg der og banna og svor, hørte jeg en merkelig dur inne fra huset. Jeg kom meg opp og inn. Først trodde jeg lyden var den nye røykvarsleren, men det viste seg fort at ulyden kom fra badet. Der inne sto vannspruten, heldigvis ned i vasken - men krana virka ikke!!! Vi har er en sånn skikkelig gammaldags kjellertrapp - med kjellerlem på kjøkkenet, og med nød og neppe greide jeg å karre meg ned i kjelleren og der fikk jeg stengt av hovedkrana. Men for ett leven det var der nede i mørket! 
Det var pumpa... Jeg var redd den skulle eksplodere innen jeg fikk hinka meg innerst i kjellerommet, og dratt ut kontakten.
Da blei alt helt stille. Puh - jeg overlevde!
Enden på visa var, at rørleggeren kom da Mona reiste, og alt det der ordna seg.




Jeg skulle altså vært på jobb idag, men DET gikk ikke så bra. 
Uten at jeg sa ett ord eller beklaga meg det grann, hadde Bjørn reist oppover til apoteket og kjøpt inn bandasjer og kalde kompresser, smertestillende og krykker(!!!), før han dro til Vassfaret. Jeg har gjort som jeg fikk beskjed om, og stort sett sitti på en stol og tatt det helt med ro idag. Har lest meg til at det antagelig er leddbåndet som er skadd. I mitt hode hørte jeg ett pling idet jeg slo kneet, men jeg nekter å tro at leddbåndet er av. Da hadde det sikkert vært enda verre. Kneet er stivt, men ikke hovent, og smerten lindres med Voltarol Gel og stram bandasje.

Det er vel bare å innse at jeg er i reperasjonsalderen.

Jeg hadde fått innkalling til mammografi idag også. Som måtte avlyses.

Til helga skal Gry og jeg feire 50 årsdagen våres (igjen). Vi skal kjøre hundespann i Hemsedal. Det spørs om ikke Gry må kjøre meg.

Å hutte-meg-tu :)

6 kommentarer:

  1. Uffameg, så mye gæli :( God bedring! Håper du blir helt fin igjen veldig fort. Kos dere masse med 50-års-feiringen. Høres spennende og morsomt ut :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Går seg nok til dette her. Og jeg har full tillit til at Gry får meg trygt heim fra Hemsedal... Vil ikke unnvære den turen for alt i verden!

      Slett
  2. God bedring! Både til deg og til vannrørene, håper det er like enkelt å fikse begge deler. Kanskje du skulle ringe legen for en sjekk, sånn for sikkerhetsskyld? Eller kanskje rørleggeren skal se på kneet ditt? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke fullstendig rørete enda, da Kjersti! Men takk for omtanken ;-)

      Slett
    2. Det var et dårlig forsøk på å være festlig, Nøve, jeg ville aldri påstått at du er rørete før du faktisk er det :)

      Slett
    3. Hehe. Håper virkelig noen sier fra når den tid kommer :) Skjønte heldigvis hva du mente :)

      Slett