onsdag 13. april 2016

Keep the boys happy

Så fulgte ett par arbeidsdager igjen.
Men innen lørdagen var omme, dukka det opp ett par velkjente fyrer som ville ha oss med ut på tur.
Butikken blei stengt i en fei, Berlingoen fylt opp med både det ene og det andre - og så kjørte vi forventningsfullt opp til ho Kari og ho Løvi i Hemsedal.

Ett lite MINI-LUNDE-TREFF!


Løvi var derimot ikke sikker på om ho ville slippe inn noen innbilske flirter, og de to håpefulle forsto ganske raskt at her gjaldt det å oppføre seg etter alle kunstens regler... 


Etter å ha oppvist gode manerer og framført sine edle hensikter ganske lenge, fikk de omsider slippe inn.


Vi koste oss med mat og prat, til sola gikk ned og vel så det.
 Tilslutt glemte Løvi seg fullstendig bort, og da så ho sannelig ut til å stortrives sammen med gutta, den fagre møy.


Tusen takk for oss!

En time seinere var vi på Bergheim igjen, dvs si i 23tida - så det blei en lang dag for Doffen og P, før de kunne krype til køys i Olabu.

Jeg blei liggende å gruble til langt på natt, over hva vi skulle finne på med disse to fyrene som ikke vil gå verken på truger eller ski - men som ikke sier neitakk til en liten snøball-krig...

Valget falt på Rime for andre gang på ei uke!

Og ei stund så det ut til at vi ikke skulle komme lengre heller...


Jaggu måtte han fram med både smykkeskrin og bandasje, den godeste Petter - og det før vi hadde gått 500 m!!!


Etter litt trøst fra de firbeinte og med Gaffatape rundt leggen(-e?) - var gutten plutselig klar for klatretur både oppover og nedover igjen...


Det skal godt gjøres å holde følge med to lundehunder når det kommer til klatring!


Ikke finns de høgderedde heller!


Vanvittig fin utsikt herfra.


Petter Snublefot holdt seg klokelig litt i bakgrunnen, for det er skikkelig langt ned til Austvoll-brua ;-)


Det lå litt snø her og der, men det ene vårtegnet etter det andre åpenbarte seg. Neslesommer-fuglen satt stille ett øyeblikk, før den forsvant inn i skogen.


Litt seinere blei jeg vár grågåsa oppi himlen, eller symøteforeningen, som Doffen kalte gjengen.  Det er iallefall ikke lydlaust når våren kommer, for å si det sånn!


Vi fortsatte å traske og gå her nede på jorda, vi - og brått lå det jammen snø i vegen framfor oss!


Da var det noen små som trodde de var kommet til himmelrik.


Keep the boys happy :-)


Etterhvert var det på tide med en liten matbit,


- og da fant han seg fort sin egen lille snøflekk, han Nallefar :-)


Det skulle vise seg å bli umulig å ta ett skikkelig gruppebilde...


..men det var ingen tvil om at de koste seg ilag, alle sammen!
DOFFEN
Vi kom ikke så langt som jeg hadde tenkt, for snøen blei etterhvert både djup og tung å gå i. Men det var ingen som beklagde seg av den grunn, så det kunne vel tenkes at beina til Petter hadde fått nok for en dag likevel...


Bjørn hadde kommet heim fra Tjøme - uten en eneste fisk, men likevel blei vi mette og utørste alle sammen den kvelden også. Pulled Pork har blitt den nye favoritten her i huset. Med fløtesaus og stekte grønnsaker, så er det ikke akkurat slankekost. Slikt bekymrer oss ikke - for når østfoldingene er på besøk - er det "bakkeløp" som gjelder, og da renner kaloriene fortere vekk, enn sausen sklir ned. Tror jeg. Det kan sikkert diskuteres ;-)


 Det kunne bli en fin mandagstur, tenkte jeg.


Gutta hadde fint driv oppover vegen...


At folk engang slo seg til oppi her, kunne forundre noen og enhver, og det har visst ikke budd folk i Kitilstugu siden 1869


Utsikten er flott, derom er det ingen tvil!


Og oppe i Garnås, er det ubeskrivelig idyllisk!


Vi fortsatte enda en km, før Doffen motvillig lot seg lokke med nedover igjen...


Hallingdal - Kong Haddings rike.


Vi delte en kvikklunsj og tømte termosen ved Kitilstugu, før vi sakte tusla nedover igjen.


 Ifølge Endomondo er det ca 340 høgdemeter fordelt på ca 2 km nedatt herfra.


Fint å gå på den mosekledde vegen,
- men rett som det var, rulla'n Petter på tuppun ;-)


Det var nesten sommertemperatur da vi kom til Bergheim igjen.
Vi blei sittende ute på verandaen og eta sommermat, for det må vel spekemat kunne sies å være? - helt til Doffen og P måtte vende snutene østover.

Tusen takk for trivelig turfølge nok en gang - og velkommen tilbake!



Etter mitt begrep, var dagen fremdeles ganske ung,
 og den var til for å nytes.


 Vi blei sittende ei god stund og høre på fuglesang, og kjenne kveldsola varme på Nallenatten.


Da vi kom heim, trippa linerla i tunet


- og på Reitevollen hadde skjæra stelt i stand reiret.


NÅ  ER  DET  VÅR  I  HALLINGDAL

2 kommentarer:

  1. Sånn er det her også, plutselig så vabber en i snø til langt over knærne. Så er det helt bart. Men noen flotte turer blir det. Mange flotte bilder har du i dag, det er virkelig blitt vår i Hallingdal. Blir nok litt bokseplukking oppover der til sommeren!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du hva, jeg tror du må hjelpe meg med å legge ut noen bokser her omkring! Det er altfor få, og jeg er litt redd for å gjøre noe feil. Du er jo kjempeflink! Den serien din gleder jeg meg til å prøve meg på.
      Det er flere fine fjell-Cacher her omkring, men skiføret er vel så som så nå. Begynner å glede meg til det er bart overalt MEN vil gjerne rekke en liten skitur til først ;-)

      Slett