onsdag 3. mai 2017

Helnorsk time out

LILLE,  LUDDE  og  INGRID

Jeg har bare disse tre angorakaninene nå, og på den siste dagen i april fikk de boltre seg utendørs hele dagen. 
Alle satte pris på den første skikkelige vårdagen.

Hermine Nabokatt lå oppe i bjørka og solte seg (takket være Nalle).


- hønene og hanefar fikk slippe ut i hagen en bitteliten tur.


 Som vanlig var det tante Grom som førte an, med hanefar hakk i hæl.

Stripa dreiv nå med sitt,
 og jeg satt inntil stabbursveggen og strikka lommevenner.
Fred og ro herska i Bergheimkroken.

"Grevlingland"

Natt til 30.april var det betraktelig mere livat i leiren. Da var Nalle på grevlingjakt.
Han sa han skulle ut en snartur for å pisse, men før han fikk stelt seg til og løfta bakfoten - satte han avgårde i vilt firsprang - over gjerdet - over Reitevollen - og ned i skråningen mot Siggeseta.
Jeg gikk etter lyden og fant ham der, i heftig diskusjon med en livredd og illsint grevling. Takket være nye batterier i ledlampa, greide jeg å blende grevlingen såpass, at jeg fikk dratt vekk Nalle i rett øyeblikk.
Huttetu.🐗
 Nalle var uskadd, men det kom så mange rare lyder fra grevlingen at jeg ble bekymra for den - men hva kunne jeg gjøre..? 
Jeg utførte en såkalt åstedsbefaring dagen derpå, men fant verken grevling eller blodspor, så jeg konkluderte med at alt hadde gått bra med stakkaren likevel.


Jeg anså en liten sykkeltur som passende straff for Nalle.
Han hadde sannelig bevist at han kunne springe, om han ville!

Og så pakka jeg mitt pikk og pakk, stabla alt inn i bilen,
og så kjørte vi avsted...


Tilbake til Strøen.


Det var vel en sånn passelig vågal kjøretur for å komme fram,
men når man først har kommet ned - så er ikke jeg den som bekymrer meg for hvordan jeg skal komme oppatt med det første...


Ei fredfull og bekymringsløs natt gikk sakte over i en ny dag...


Stille og fredelig lå bikkjene og vokta Dølahytta


 mens jeg fylte vassbøtta med blått vatn.


Duften av kruttsterk kaffe bredte seg, og velbehaget steg til nye høyder.


Ja, vi elsker Mai.


Det er ikke stort mer å si.


Jeg spiste pølse til frokost, om noen er interessert...


- og så tok vi det altså helt med ro.


Jeg hadde noen korte utflukter på truger, men snøen bar ikke Nalle.


Han ville helst bare ligge i snøhaugen og kose seg.
Drømmedag for en lapphund.

 Man trenger ikke gå langt, når man er omringa av slik natur.


Vi var på rett sted til rett tid.


 🐾🐾


🐟🐟🐟


🌞












Etter enda noen grillpølser, tok vi oss en middagskvil.
Da vi våkna, hadde det blitt kjølig.
Og det var på tide å komme seg heim.


Saaaakte, sakte. 


Snømannen ved Fønhuskoia, hadde mista både munn og mæle
- men han vinka tappert og ønska oss sikkert lykke på ferden.


Vi kom oss opp.


Kom Mai  - du skjønne milde.

2 kommentarer: