torsdag 12. juli 2018

Mens vi venter på regn...

Det skjer ikke stort i Bergheimkroken nå. 
Det som skjer er igrunn bare litt stusselig!
Det er bare begynnelsen av juli, men lauvskogen visner og minner mest om september. 


Bekken, der vi har vannet vårt fra - er faretruende tørr...
- og det meldes ikke om nedbør av betydning de neste ti dagene.


 Men jeg kan melde om en annen ting også, som både gleder og bekymrer


I toppen av telenor-masta er fiskeørna i gang med å bygge nytt reir!!!

Det skulle ikke være mulig etter at telenor-folka reiv det gamle reiret og fjerna plattingen på toppen, men vi hører og ser ørnene stadig vekk.
Og reiret vokser og vokser!


Det er en fantastisk fin utsikt fra berget der masta står, så man kan forstå at de vender tilbake.
Vel, det er neppe det gamle paret, de har nytt reir med unger ett annet sted -
men kanskje dette er en av ungene fra i fjor eller året før der - som vender tilbake? 
Det som er trist, er jo at reiret kommer til å bli fjerna igjen.
Telenor bygger neppe ny mobilmast. Det har de sikkert ikke råd til...


En annen gla'nyhet som er litt trist, er at fjordingen fikk føllet sitt i går kveld, men at de i dag blei kjørt til ett anna beite.


Så detta blei det siste bildet jeg fikk av henne, da ho fulgte oss langsmed gjerdet på kveldstur'n, og ho fikk litt grønt grass.
Håper de kommer tilbake snart!
🐴🐎

I går var min vanlige arbeidsdag litt kortere enn normalt...fordi vi er to på jobb når andre har ferie.
Flaks for meg at det var bittelitt kjøligere, og Nalle kunne følge med oss til Gol - for etter arbeid kjørte vi rett opp til Hemsedal.
Det sto mange biler på parkeringsplassen, men nesten alle folka var på vei ned da vi gikk opp...
så da vi kom opp - var det ingen andre å se!


NYYYYDELIG!


Vi gikk i ett bedagelig tempo, og temperaturen var akkurat passe - så Nalle hadde ingenting imot å fortsette rundt Hødntjednet, (forbi hula til Gry 😅)-  og opp mot Veslehødn.

Veien er målet


men det er kjekt å komme seg opp og fram her i verden, da!

Det hadde vært mange før oss tidligere på dagen!

Tassen lurte på hvor de var blitt av...

Det var vindstille 1300 moh, og på tide med ei god kvil

En kan jo sitte her i timesvis og bare nyte utsikten.
Såta ser liten og unnselig ut herfra, men det hadde vært en kjempefin tur, det også. Som jeg ganske sikkert kommer til å ta igjen. 
Fjella i bakgrunn er imponerende, men veldig steinete... -de er faktisk ikke sååå fristende!
Dessuten må jeg ta visse hensyn til Nalle-far. Han skal selvfølgelig ha glede av turene, han med.

Matpausa var lang og god, men vi måtte spare litt.
Først måtte vi ned fra VesleHødn.
 Tassen foran, og Nalle bak - det går så fint, atte.


Det er fangstgraver her også, på begge sidene av tjernet - tror jeg. Og ved foten av StoreHødn er det enda flere. Det har nok vært liv og røre i dette område i tusenvis av år.

Geiterams og blåklokke 

Da Nalle tok kursen opp mot Kjerringkjeften, sa jeg stopp.

Jeg ville sitte og nyte fred og ro i vannkanten. 
Sauene beita på den andre sida, det ringla godmodig i bjellene. Er ravne-par med unger leika rundt StoreHødn, de ropte og skreik på alle slags språk. Artige fugler. Det var varmt og godt, og livet var bare herlig.


Tassen sjekka litt rundt omkring på egenhånd, mens Nalle og jeg sløva i sola...

Det kommer noen!

Da tok jeg på meg skoa, og pakka sammen sakene våre - tok ett siste overblikk og mumla TAKK

- så gikk vi over den nesten tørre bekken, og opp den velbrukte stien..

Laaaangt der nede sto bilen, helt aleine.
Med Tassen foran og Nalle bak - kom vi oss sakte men sikkert velberga ned igjen. De er riktig så hensynsfulle og forsiktige, gutta mine :)

Sola hadde gått ned bak fjella da vi kjørte heim 
etter en lang og fin sommerdag



Bjørn kom heim omtrent samtidig med oss. 
Han hadde hatt noen fine dager inne ved Kongshelleren...

- men han hadde slikt å gjøre før han kunne ta kvelden!


Jeg har forresten tatt en utfordring på facebook...
Jeg hadde vel aldri i mitt liv tatt "planken" før, jeg syntes det så helt håpløst ut!, men nå har vi kommet til den 11...
og jeg har hengt med hver dag.
Nå er vi altså oppe i 1 minutt - og det er ganske hardt! 
- men imorgen skal jeg greie 90 sekunder 
💪💪💪
Inger Synøve Natten sitt bilde.

Gudene veit hvorfor, men det er moro å prøve...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar