Regnet kom på onsdag!
Men da vi møtte Tove og Barfi på "Statoil'n" klokka ti søndagsmorgen, var vi kun forberedt på en lang og varm dag i fjellheimen. Jeg hadde ikke engang bestemt HVOR vi skulle gå
- men etter å ha tenkt nøye over saken, tok vi en klok beslutning
Vi valgte ett sted hvor det var mye vann.
Bekkene er tørre overalt nå, men jeg visste at på Sørbølfjell, der var det gode muligheter for å finne drikkevann, og steder å avkjøle seg.
Dessuten kan man kjøre opp i Damtjernhallin, og parkere bilen helt oppe på snaufjellet.
Etter noen pauser både her og der, nådde vi den aller høgeste toppen i området, Skardsvarden (eller heter det Skarsnatten?) som ligger1284 moh.
Da vi hadde spist litt, falt lappene til ro i skyggen bak varden, mens Tassen lå i solsteiken og speida utover mot Dyttholfjellet
Så deilig å ha hele dagen å ta av!
Vi måtte gå bortom Harehopp når vi først var i nærheten, det var faktisk ganske akkurat fire år siden sist.
Den vesle hytta står åpen, og vi kunne gjerne losjert her ett par dager, vi -
men det kunne jo komme andre som virkelig trengte husly og sjelefred.
To damer i sin beste alder, hadde slikt å gjøre på en solskinnsdag, så vi forlot hytta og tok en runde rundt det nærmeste tjernet 😎
Tove er ikke den som lar seg be to ganger!
Ho hoppa rett uti det, mens jeg sto der og prøvde å gradvis venne meg til det kalde fjellvatnet.
Men det er rart med det, når en først har hæla - er det nesten umulig å slutte!
De firbeinte derimot, lot seg ikke friste.
Stakkar, de veit ikke sitt eget beste.
Ganske slukøret kom Barfi seg på land.
Nalle og Tassen var slettes ikke til bry 😅
...men jeg insisterte.
Ingenting er så forfriskende som ett fjellbad, Nallefar!
Tassen slapp unna ved en "forglemmelse"...
Vi blei liggende til tørk på ei stor, varm steinhelle, i unødvendig lang tid.
Denne dagen var til for å nytes!
Det skya litt til, men det var varmt og godt da vi fortsatte på runden.
Stien går forbi det ene vatnet etter det andre. De heter Tolvtjernan, så her mangler det ikke på verken drikke eller bade-muligheter.
Stien deler seg. Den ene går mot Pukla og videre mot Veneli,
den andre går forbi dinosaurusene -
- og ned til Damtjernhallin.
Men vi var ikke klare for å avslutte fjellturen helt, så vi tok enda ei pause der oppe
Varmen slo imot oss da vi kom ned på vegen, og vi ga opp cachejakten før den begynte.
Det skal visstnok ligge en nedi bakken der ett sted...
Etter å ha lufta og avkjølt bilen så godt det lot seg gjøre, satte vi oss inn og starta på heimturen.
Men gurimalla det var varmt...!
Derfor blei det en bråstopp nedom Vaktartjern.
Endomondoen viste da 18,05 km 😅 og vi trengte så absolutt avkjøling.
Hoppe sa gåsa
danse sa reven -
så hopper vi - så danser vi - så setter vi oss ned
EN TO TRE
Runden vi hadde gått, var bare 8 km, altså.
Men det var ikke lett å komme seg opp av vannet, det var nesten umulig...
Inntil Tassen varsla at det kom noen 😉
- da blei det brått slutt!
Men Tove og Barfi fulgte oss heim til Bergheim, for utrolig skulle vi få enda en dag sammen.
Du snakker om flaks!
Her er Toves blogginnlegg om denne fine sommerdagen
åååååh for en deilig, fin og morsom dag :)
SvarSlettHadde så mange bilder, at jeg må visst lage to innlegg jeg å. Dette ble en sommerferie jeg aldri glemmer!
Slett