lørdag 16. februar 2019

Ei enda stillere og roligere helg...


Uka begynte veldig fint, den.
Jeg hadde to arbeidsdager der vi rigga istand butikken og fylte opp med varer av alle slag. Nesten alle mann var på jobb, og alt gikk nesten lekende lett! Jeg var tilogmed kjempeheldig med fridagen min på onsdag. Det blåste riktignok ganske hardt, spesielt på fjellet- men i Bergheimkroken var det lunt og fint.
 Det var det reineste påskeværet!

Jeg gjorde reint hos kaninene, og deretter fikk Ludde lufta seg littegrann. Han måtte stusses litt i nakken, for der har ulla lett for å Tove seg. Ludde begynner å bli en gammel mann, men han holder seg veldig godt.


Da vinden stilna ble fristelsen for stor, og vi måtte ut på tur.


Det var hardt og fint å gå i scooter spora oppover bakkan, og Nalle var lett å lokke!


Tuppe-Tassen fikk springe og herje, det er ikke mange som går tur oppover her midt på dagen, midt i uka.


Å kaste tupper er noe av det morsomste han vet, og han finner alltid igjen den ene.


Jeg kunne høre bekken klukke under tjukke lag av snø og is.





Sett på maken til flotte himmel!





Så kom vi jammen opp til Utsikten i dag også ❤️


Tassen har ikke ro på seg til å kvile, men han kan stå rolig å studere omgivelsene


Nalle er som lapphunder flest, tror jeg - de har vett til å spare på kreftene og nyte ei liten kvil.


Det gikk radig nedatt, og vi var temmelig fornøyde med oss sjøl.



Godteri i lomma?


Det var veldig masse elgetråkk oppi lia nå.
Svære, djupe fotspor, og groper etter liggeplasser både her og der. Elgen kviler på oversiktelige steder, men man kan jo tenke seg at de nyter utsikten litt, de også?



Da vi kom heim, var det Fillips tur til å komme ut.



Han er så tillitsfull og god, og jeg savner virkelig å ha mer kontakt med kaninene. Det blir igrunn alt for lite.
 De hadde hatt godt av litt variasjon i hverdagen, de også.



Tassen er vennlig innstilt han,  men Nalle skjønner ikke helt vitsen med disse pelsdottene. 
Det er synd, men jeg kan ikke forlange mer av gamlingen min. 

Vi hadde ihvertfall en veldig fin fridag sammen alle sammen.


Torsdag var den store dagen.
Og jeg har vel aldri vært så nær ved å forsove meg!

Noen av arbeidskameratene mine :-)

Jeg setter alltid klokka på med 10-15 minutters mellomrom, for det er så deilig å kunne drunte litt om morran. Og som regel bråvåkner jeg når klokka ringer for andre gang.
Heldigvis, og takk og pris, for at jeg ikke sovna igjen denne gangen, for klokka ringte ikke mer...
Det hadde vært skrekkelig flaut å komme for seint på åpningsdagen når snora skulle klippes, og butikken fyltes opp av sjefer og forventningsfulle kunder.


Butikken har blitt kjempefin, og alle var fornøyde. 
Arbeidsdagen gikk nesten altfor fort!


Men alt har en ende.
Ute var det isete og glatt, det visste jeg utmerket godt. 
Jeg handla med meg ett par poser da arbeidsdagen var endt, jeg åpna bildøra og skulle bare sette inn varene - da beina forsvant under meg. 
På en eller annen måte datt jeg nesten sidelengs inn i bilen, før jeg blei sittende på utsida i en søledam og banne.
Jeg hadde slått ryggen i «dørstokken», men kom meg opp og kjørte heim.

Jeg tok noen Paracet til frokost før jeg dro på jobb neste dag, men utover dagen fikk jeg bare mer og mer vondt i sida. 
Og da jeg plutselig måtte nyse, da trodde jeg at jeg skulle svime av.
Etter seks timer i kassa, blei jeg sendt heim. Og det var sikkert like bra.

Jeg har googla meg fram til at jeg har pådratt meg ribbeinsbrudd/brist, og innser at det nok vil ta noen dager før jeg blir bedre.
Ifølge en telefon til legevakta vil det bli verre og verre, så jeg får ta en tur til legen på mandag, og få noe smertestillende. Så får vi bare se det an. Skrekkelig ergerlig nå som butikken er oppe og går igjen og jeg skulle jobbe nesten hver dag, det er jo vinterferie!
Dessuten var jeg så godt igang med yoga!
😅

«Three-Leg Down Dog with open Hips...»
-og en «lazy lapdog»
Jeg hadde sett for meg at jeg skulle mestre den ene øvelsen etter den andre, men nå får jeg neppe til noe særlig. Gry sendte meg en link til såkalt par-yoga, men jeg tror dessverre ikke det vil hjelpe å få med seg gubben. Dessuten måtte jeg le. Og le og le - og det gjorde fryktelig vondt!
Så jeg får nok bare sitte her og furte for meg sjøl.


Snille lille Tass holder meg gladelig med selskap under teppet på sofaen, men jeg veit ikke om det er best å ligge eller gå...



Bikkjene kjeder seg forferdelig, og jeg manna meg opp og gikk en liten tur idag. 
Stripa var selvfølgelig med.
Men hvordan i huleste skal jeg få disse dagene til å gå...?
Vel, det kunne vært mye verre.

HA EN FIN SØNDAG!

6 kommentarer:

  1. Huff og huff, det høres skrekkelig vondt ut :( Og så vidt jeg har hørt så er det ikke noe annet gjøre enn å ta tida til hjelp. Håper jeg har hørt feil. God bedring og stell godt med deg selv.
    Jøje ,meg så sprek og mjuk du er!! før uhellet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for omtanken. Det er bare å vente på bedring, det gror nesten alltid som det skal. Greier å sitte og strikke ett par omgangen i slengen, og ligge å spille Wordfeud. Herlighet, jeg har vel bare godt av å teste tålmodigheten 😂

      Slett
  2. God bedring! Det passer liksom aldri å ta det helt med ro i maaaaange dager. Men om noen uker er det full fart igjen ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :) Nei det passer aldri å bli satt ut av spill. Men jeg har aldri brukket noe før, bortsett fra ei tå muligens, så det var vel på tide. En får litt mer forståelse for andres vondter, når en plages sjøl.
      Om noen uker skal jeg på skitur på fjellet!
      Nøve

      Slett
  3. Skikkelig uflaks, håper du blir bra i en fei. Min erfaring er som du praktiserer, være i litt aktivitet, gjøre det man klarer, mens man venter på at kroppen skal hele skadene. God bedring.
    Og takk for titten i den fine naturen og de flotte dyrene du har med på tur. Livskvalitet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Livskvalitet, ja. Og en har bare godt av å kjenne litt på alle sidene ved livet.
      Takk for hyggelig hilsen!
      Nøve

      Slett