Til Høgevarde og deromkring

Det gjelder å smi mens jernet er varmt.
Onsdag var det meldt fint vær, jeg hadde fri - og det hadde sannelig Tove også.
Endelig en fridag på likt!

Vi begynte vel å gå oppover fra Gulsviksetrene i 11-tida.

Det er grusomt bratt opp de første km. Det gjelder å finne unnskyldninger til å stoppe ofte, og det skorta ikke på dem, kan man si.
Jeg hadde glemt å sette i gang gps'n, og Tove måtte sjekke noe på jobb. Jeg måtte stadig kontrollere om Bjørn hadde sett meldingene mine, for jeg var litt bekymra for Nalle som var aleine heime. Dette lå jo an til å bli en lang dag...
😅😅
Bildet ble "skutt rett fram i ansiktshøyde"
Er det mulig å vise hvor bratt det virkelig er??? 👇

Det blir lettere å gå når stien svinger, 

- og plutselig var vi på toppen, gitt!

Det var varmt og godt og vindstille 1460 moh!

Vi var virkelig heldige med dagen.

foto Tove Nordheim

Tove har en tendens til å gå litt for nære kanten. Greit å ha henne i bånd.
Her er det forresten båndtvang lenge enda!

Barfi er ei klok dame på 10 år. 
Og som lapphunder flest, sparer ho kreftene når ho kan.

Høgevarde og himmelblå

Jeg trooor Barfi fant noe godt nedi fangstgrava, ellers hadde ho neppe latt seg lure nedi der, ho heller. Både Nalle og Tassen har stått der før 😉

Nye og gamle Høgevarde Turistforeninghytter.
Den nye ser merkelig ut. Vi måtte inn og sjekke.

Lys og lekker, og sikkert praktisk. Men litt rart å ha vaskebøtta midt i stua.
Jeg tror det var en lekkasje i taket, gitt.

Hunder er velkomne inn i gangen, men ikke inn i varmen...

Dagen var fremdeles ganske ung, så vi gikk videre.

 Raudmyra 
Her møttes hallinger, kryllinger, sigdølinger, eggedølinger og folk fra Numedal til dans. Det gikk jo slik som det ofte gjorde når folk fra ulike dalfører samla seg på ett sted, det vart fyll, slosskamper og spetakkel.
 I 1858 gikk det skrekkelig ille.

Her er den tragiske historien om Raudmyrdansen;

https://historier.no/historier/danseplassen-pa-norefjell/

Vi gikk videre, i trygg forvissning om at finværet skulle holde hele dagen.
Men da vi satte oss ned, skya det sannelig til.
Fotolyset forsvant, idet en liten reinsflokk kom!



Fornuften sa at vi burde "spare" Gråfjell til en annen gang,

og Tassen måtte, om enn noe motvillig, slå følge med oss på stien nedover langs Fagerlibekken.



Etterhvert svingte vi av fra stien, og satte kursen opp på Fagerlinattan.



Som navnet sier, så er det mange natter der oppe.



Eller knatter 😉
Her ses forresten stien opp på Høgevarde veldig tydelig!


Tassen fulgte spent med da Tove åpna postkassa.
Den inneholdt kun ei klippetang. Så pause fikk vente!


Vi gikk ikke helt uten mål og mening, men vi tok noen ubetenksomme valg..


Vi skulle bare finne cachen på Piggen!


Vi har ikke noe i mot bratte fjellsider, vi 😅


Det er tydelig at Tove har bodd på Vestlandet.


Det er ingen skam å snu!

Barfi har vært med på detta før. Stakkar.

Det regna og hagla, og nok var nok.



Men så...titta sola fram igjen!

Regnet ga seg, og vi fant veien til målet!


Men cachen var umulig å finne.

Enda så mye vi leita.

Ei lang og god pause kunne vi unne oss likevel.
Vi hadde ganske tunge sekker denne dagen, for vi hadde drassa med oss både mat og klær av alle slag.

Jeg var glad Nalle var heime.
Men Tassen han var som en liten duracell-kanin.

Lundehunder liker å klatre, og de har ikke høgdeskrekk!

Regnbygene herja nedi dalen, men vi ble spart for mere regn.
Heldigvis. For vi måtte slite oss tilbake, gjennom steinur og myr...

Da vi nærma oss Rundenatten, fant vi gamle merker langs en gjengrodd sti, men den førte oss etterhvert innpå hovedstien.


Man kan trygt si vi brukte hele den fine dagen.

Klokka var ganske presis 21 da vi var tilbake til bilen.

God beregning 😅

Det ble en kjempefin tur med litt spenning og gode opplevelser,
 og det frister så absolutt til gjentagelse.
Tove har beskrevet turen med egne ord i bloggen sin allerede, ho har ferie, må vite. Jeg hadde seinvakt idag, men imorgo har jeg fri.
Langhelg, tilogmed!

GOD HELG