Tre dager til endes

UT PÅ TUR - ALDRI SUR

Da Tove og Barfi dukka opp på Bergheim på formiddagen sist fredag, gikk det ikke mange timene før vi fant oss en sti til fjells! To timer, kanskje - for vi bruker nesten en time herfra til Orrebu. Vi starta å gå oppå Teinevassåsen, og stien begynner i enden av Myrvegen

Denne vesle turen skulle Nalle få være på med også.

Ingen bratte motbakker, og kort veg til fjells.
Det er oppskriften vi prøver å følge når Nalle er med.

Barfi, Tove og Tassen er fornøyde bare de får gå.

Og da vi kom opp på Høgdefjell, kunne vi ta noen djupe magadrag og nyte den reine og gode fjellufta. 

Vi slo oss ned i skråningen der det var litt lunere -

... da vi skulle nyte nista.

Tove hadde kjøpt baguett.
Og Nalle har hørt alle si at baguett er så innmari godt!

Og før noen helt skjønte hva som skjedde,
forsvant nesten to fingre og den siste biten!

"Hvor blei det av baguetten??"

"Har du enda en oppi sekken din, kanskje?"

Tove fikk ha teen sin i fred, og jeg tok meg en kaffekopp - mens vi løste forskjellige verdensproblemer.
Og så blei vi enige om å ta en tur i Godvasskar-kjerka,

- hvis Tove greide å "koordinere" seg fram til cachen min, da...

Takk og pris!
Ho greide det helt uten min hjelp.😇

Tassen skulle ønske han hadde venta utenfor sammen med Nalle og Barfi,
ser det ut til 😂

Da loggen var signert og den underlige kjerka beundra,
gikk vi strakeste vegen opp og tilbake igjen.

Vi valgte å gå mot Godvatna denne gangen.
Turen ville bli litt lengre, men vi liker å gå...

Trekkhundene våre
💓

Bjørn henta oss ved bommen, og da vi kom tilbake til Orrebu,
blei vi servert grillmat.
Hadde Orrebu vært litt større, kunne vi tenkt å lagt oss inn der det var så god service -
men vi dro tilbake til Bergheim likevel.

For dagen etter skulle gåturen starte rett opp i Haglebu-heisen!
Det hadde vært småkjølig på Teinevassåsen, det kan man trygt si det ikke var her.



Men da vi kom oss opp den kneika, var resten plankekjøring...
Blæææ



Vi hadde noen små-problemer med å finne cachen "Brennatten"



- men da loggen var signert, satte vi oss ned for å spise Bromma-baguett
Nalle var heime og passa huset denne gangen 😉


Tove og jeg ble raskt enige om å fortsette langs stien til Tjuvekjellern.
Stien er godt merka i dette området, og vi så multeplukkere, jegere og vanlige turister overalt.


Vi så en reinsflokk ved Småtjernnatten, men vi kom ikke på skuddhold.
Det var det derimot andre som gjorde.


Livet fortsetter sin skjeve gang,
og fargene begynner så smått å komme i fjellet, 

Etter omtrent tre timers gange, kom vi fram til Tjuvekjellern.


Da var det opp med sekken og fram med matpakka igjen.



Det kom en kar ruslende, og det var han som tok bilde av oss 😊

Det er stadig folk innom hula, det vitner de fulle gjestebøkene om - men cachen er det ikke så  mange som "besøker". Ellers har jeg intet å fortelle om denne merkelig hula, så man står fritt til å bruke fantasien...


Siden vi først hadde gått så langt, måtte vi fortsette litt til.
Slik at Tove skulle få se en skikkelig varde igjen...


Det er utvilsomt noe med disse halling-vardene 💖

Utsikten fra Tollefsrudfjellet er det heller ingenting å si på!



Vi spiste faktisk ikke der oppe 🙊men tilbaketuren gikk radig unna


T for Tove og Tassen



Uværet som nærma seg, skremte ikke oss -



-for sjøl om myrene var våte, og de er store!!!



- var det godt merka



Vi fikk ikke mange regndråpene på oss, og da vi var tilbake ved Haglebuheisen,
 satte vi oss rett ned.

Da var det på tide med Bromma-vaffel og en siste kopp med varmt drikke.
For en fantastisk fin tur dette er!

Og som om det ikke var nok for en dag - hadde vi planer for kvelden også!
"Skrekk og gru i Høvahuset" hørtes veldig spennende ut, og vi kunne ikke la anledningen til en "anderledeskveld" gå ifra oss.
Det var Kjerringtorget som inviterte til dette arrangement kl 22 på en lørdagskveld.
Først fortalte Anne Marie Kollhus om sine skumleste opplevelser fra den tida ho var politi og fakka tjuver og mordere ved Buvatn!
Mens det banka i vegger og tak, leste May Grethe Lerum fra boka si om Ivar Flatmo fra Hovet. Alle hallinger har hørt om denne karen som var synsk, og hjalp så mange i sin levetid, og som endte sitt liv på tragisk vis.
(Boka "SYNSK" er å finne på nett)

Foto Tore Haraldset

Plutselig dukka Berte Skrukkefyllhaugen opp, og ho fortalte litt om livet ho hadde levd i Vassfaret for lenge, lenge siden. Ho ble begravd på Flå kirkegård i det Herrens år 1950...

Vi ble ikke så veldig skremt, men det hadde vært en koselig kveld, og vi sovna ratt vi la hodet på puta.

Søndagsmorgen var det opp og stå - før Fjert'n og co slapp ut!
Vi skulle på Kjerringtorget 😀😀

Kjerringer fra hele Norges land samles på Nesbyen hvert år, men det er likevel ekstra stas å treffe kjente fjes. Norefjell Angora-Brita, og Silje med honning og masse plantefarga garn, var sprudlende damer vi bare måtte hilse på.
Veldig koselig var det å treffe Tuuli, Mona, Mina, Martin og Unni også 😉

Men så var det nok snikk snakk - vi måtte ut på tur igjen!
Denne gangen begynte vi å gå fra Haglebu Turistheim, og oppover vegen mellom det ene hyttepalasset etter det andre.
Etter tre km var vi på STI.
Og vi gikk ikke langt før Barfi la seg ned til å vente, mens Tove leita etter en cache inni granskauen...

Deretter kunne vi gå i samla tropp opp mot Skinnatten.

Det var en aldeles nydelig dag!
Mange varmegrader, mange-og-tjue - og en deilig og varm vind

På Skinnatten er det også en cache.
Nalle flirta med Barfi, mens Tove leita

Tassen beundra utsikten

Da cachen var funnet, satte vi oss ned for dagens n'te høydepunkt.
MATPAUSE

Jeg fikk beskjed om å ligge unna 😆

Alle nyter å ha Tove i nærheten 💕

To fornøyelige damer, dette - som vi setter så stor pris på.

Synd at turen nærma seg slutten.

Men først skulle Tove...

...Tove skulle bare...finne en cache 😅
T for Tapre Tålmodige Barfi.


Men så var ringen sluttet.
Etter 10,5 km var det strake vegen ned til bilen...
(og deretter rett inn på NorKro)




Vi fikk tre fine turer og tre fine dager.





Nalle klarte seg utmerket på turene, og han var neppe stort stølere enn meg dagen derpå.
Tove måte tilbake til hverdagen, ho var ferdig med ferien sin. Jeg kan gå høsten i møte, med vissheten om roligere tider, og snart har jeg to uker ferie!