Så sant som det er sagt :)

- og nå er det sagt...

JEG SKAL HA VALP!!!

Fem velskapte valper så dagens lys den 19.september.
Mamma'n heter Polly, og er halvt buhund, halvt lundehund.
Ho er en av de utvalgte i lundehundprosjektet, og valpenes far er 100% lundehund.

Tre gutter og to jenter


Valpene ligner på helt vanlige lundehunder, men de er heeeelt spesielle.
Og en av dem skal bli min!

Her under er Heldige Anton 💖
Han er den største valpen (stakkars lillesøster) -og han har mye hvitt på seg.

Her ligger Lynet 💖
Han er nesten like stor, og har zikkzakk i nakken, derav navnet 😉

Og her ligger Ringo 💖
Han har kvit krage, han også

- og en fin, brun ring på magen - derav navnet.

Jeg fikk telefon fra Christen Lang, en av ildsjelene bak prosjektet, seint torsdagskveld. Han er en høyt respektert hundedommer.  Han har vurdert prosjekt-hundene, og gleder seg over resultatene som ser meget lovende ut.
 Han kunne formidle det glade budskap, om at jeg skulle få en hannhund-valp,
 akkurat som jeg ønska meg.
Dagen etter hadde jeg en lang og trivelig prat med tispe-eieren.
De bor ikke så altfor langt unna Hallingdal, så om noen uker, kan jeg reise og besøke dem. I mellomtida får jeg nøye meg med bildene jeg får tilsendt fra Ingunn. Tispevalpene har såvidt begynt å åpne øynene, og da følger vel gutta snart etter. Da blir verden med ett så mye større, og utferdstrangen øker. De har dobla fødselsvekta si på ei uke, og mamma Polly er ei veldig snill og god mor. Ho er på størrelse med en vanlig lundehund, og er ei glad og sosial tispe.
En drømmehund!

Valpene er leveringsklare i midten av november, så da tenker jeg det skal passe bra med ett par uker ferie igjen. Det er visst flere som har ferie tilgode, men det ordner seg sikkert på ett vis. Jeg føler at jeg er i en god stim nå!

Det er høstferie-tid, og travle dager i butikken. Jeg hadde forresten 1 års jubileum i dag, den 1.oktober. Herregud så fort den tida har gått, og jeg har ikke angra en dag!
Mandag var eneste fridagen denne uka, så den måtte utnyttes.
Det måtte bli en tur med Mona, Mina, Martin og mormor.
Og Tuuli.

Vi kjørte til Raudfjell-bommen i flokk og følge, og så la vi ivei oppover på blåmerka sti.

Det hadde vært ett ørlite snøfall på morrakvisten.

Kantsone

Vinterens første snødryss dekka stien her og der

Tuuli, Nalles vakre søster.



Tuuli hadde fått ny, fin Hurrta-sele.

Vi er vel heldige som møtte hverandre på hundeutstilling på Kongsberg for 12 år siden.  Det ble ikke så veldig mange utstillinger på oss, men vi har hatt veldig mange fine turer sammen, og det er mye triveligere!

Denne dagen skulle vi til Likkistefjell, enda så fælt som det blåste.



Vi måtte rett og slett ta en time-out før vi gikk til topps.



Vi slo oss ned i ei lun dump, og åt nista våres der.



På bildene ser det bare idyllisk ut!



I virkeligheten var det nesten umulig å stå stille...


Men vi måtte jo ta noen bilder!


Tuuli og Nalle
Nalle og Tassen...



Og her er hele gjengen samla 😅

Snøen lå så fint på toppene!

VASSFARET

Tenk at vi gikk der noen dager tidligere, Tove...

Vi forta oss egentlig ned i skogen igjen, det var litt lunere der...


Tre km tur/retur må vel sies å være god innsats for en på fem, og to på nitti?

Da vi kom ned til bygda, henta vi mamma.
Så kjøpte vi oss middag på hotellet, og koste oss videre i hverandres selskap

En meget vel anvendt fridag, må jeg si!

Og hele tida har jeg denne deilige, jublende følelsen innvendig...
JEG SKAL HA VALP 💓

Det er så godt å kunne si det!



Idag klipte jeg Ingrid før jeg dro på jobb.
Ho er en merkelig skapning



Verken ho eller Tassen var særlig fotogene idag.
Men jeg legger ved bildet, mest for å si at Tassen har bedre pels enn Ingrid  😉


Det er ikke lenge siden jeg beklagde meg over at han hadde mista så mye pels ved halerota.
Vel, nå har den vokst ut igjen, og det ser lovende ut for vinteren!
Det også.
🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕🐕