Som sagt

- SÅ GJORT!

Alle kaninene er i rute, og det er tre mnd til neste klippe-sjau 😀

Jeg lurte ett øyeblikk på om Fillip skulle få beholde skjegget,
men Tassen sa 'nei'.

...både Fillip og Lillemor ble frisert etter beste evne, altså...



Lillemors fiber var så gylden og fin,
jeg gleder meg virkelig til å spinne av dette!

Nalle har også bestemt seg for å slippe ulla på alvor.

Han har røyta litt i hele høst, men nå er det alvor. Jeg har allerede begynt å spinne av ulla hans, og jeg veit akkurat hva jeg skal strikke av garnet.

Siste del av jobben er gjort med den "svarte" lappeulla.
Jeg syns det er greit å lage nøster, før jeg leverer det fra meg.

Nå skal jeg ikke ta på meg ett eneste spinneoppdrag på lenge,
men hvis jeg ville, kunne nok dette vært fulltidsjobb.
Når valpen vår kommer i hus, 
får jeg mer enn nok å henge fingrene i, tenker jeg. 

Jeg grubler på navn, nå om dagen!
Jeg vil ha ett norsk navn, ikke nødvendigvis norrønt - men ett godt, gammelt, norsk navn. Er det noen som har forslag, så tas det imot med takk.
Nå er valpene straks fire uker. De har fått smake både ormekur og kjøttdeig, og de har begynt å "bjeffe og knurre" slik som en god lundehund skal.
Jeg gleder meg til neste lørdag, for da skal jeg på visitt!

Fram til da, blir det en god del jobb. Og det er jo bra. For regnet skal øse ned de neste dagene, og da er det ikke mye å finne på. Petter og Doffen skal etter planen komme på lørdag, men det spørs om ikke de regner bort. Fryktelig ergerlig om planene våre går i vasken for andre gang, men været er det ikke noe å gjøre med.
☀☁☂☃⛇⛈
Det var en knallfin dag på mandag, og vi utnytta noen timer av dagen før jeg dro på jobb.
Hønene fikk slippe ut i hagen. Jeg vet nesten ikke noe som er så trivelig som å sitte og se på dem. Hønemor og de to kyllingene, er ikke fullt ut akseptert av de andre, men det går seg nok til. Alle hønene myter nå, men jammen er de noen primadonnaer likevel.

Jeg måtte le av Stripa også...

Ho gikk så kjekt for å spionere hos naboen, men ble brått oppdaga av husets herskerinne, ho Hermine.
Skal si det var ei som luska slukøra heimatt!