Cachetur i by’n

Jeg reiste til Hønefoss med tre drit-prøver tirsdag.
Småtrølla var med, og vi var ganske tidlig ute - ihvertfall til oss å være på en fridag. Jeg hadde ringt til Hønefoss dyrehospital på forhånd og sagt fra at vi kom, og prøvene ble avlevert utendørs. De er i full smittevern-beredskap der nede. Veterinærene gikk i frakk, de hadde munnbind og hansker på seg. Ingen mennesker slipper inn på hospitalet nå, bare dyr.
De gjør virkelig så godt de kan i disse dager. . Ære være dem!
Nå får vi bare vente i spenning på prøvesvaret, de ringer så fort de får resultatet fra Tyskland.
 Måtte Giardiaparasitter og koronavirus forsvinne i det blå!!!

Der KRYYYR av geo-cacher i Ringeriks-området, og jeg har lenge hatt lyst til å finne noen av de små, grønne boksene, men det frister ikke å leite aleine. Det skulle bare noen få sms'er til, før Tove beit på agnet, og sa JA til å møte oss i Hønefoss denne dagen.

Tove møtte opp på Dyrehospitalet, vel forberedt. Herregud, den dama har finni over 2600 cacher og ho veit hva ho driver med.

Den første cachen skulle befinne seg i nærheten, sa ho - og hundene ville være ett ypperlige alibi når vi skulle leite etter den...



Tølle hjalp gladelig til med å leite i kratt og kjerr, han 😊



Det måtte vel finnes en skikkelig godbit i slike matbokser???

Normale kjerringer på 50 + sklir ikke ned skråninger i skogen, med veske og joggesko, når vegen er stengt med kjetting 😅 - men det er kanskje vanlig i Hønefoss?

Tølle og Tassen studerte fuglelivet på nært hold. Det var ingen lundefugler i Hønefoss.



Hønefossen var også ett stusselig syn på denne årstida, enda det var den 14.4 - 
sjølveste Sommerdagen, altså.

Men vi fant noen cacher i nærheten, takket være bikkjene, og Toves utregninger.
Og attpåtil fikk vi en god dose Hønefoss-historie på den vesle runden.



Det sto krakker laglig plassert langs elva, og vi slo oss ned og tok fram nista vår. Mobiler måtte lades, og neste steg planlegges...



Jeg har bestandig lurt på hvordan det ser ut i Riddergården.
Nå vet jeg det.

Det var ingen hjemme.



Og vi leita høgt og lavt etter en cache...



Etterhvert følte vi oss ille beglodd av beboerne i det moderne bygget bak,
og innså at vi måtte gi opp.



Vi hadde finni ei loggbok i ett hulrom i ett tre. Det stemte ikke med cachebeskrivelsen, men vi signerte den for sikkerhetskyld før vi tusla ut av Riddergården.



Vi tok oss en runde på den andre sida av elva.



Først en fin multicache i ei fin boliggate, Blomsgata - før vi la ut på skikkelig byvandring. Skogens konge blei min første virituelle geocache😇



Det er mange fine, gamle bygninger i Høne-by'n!

Her var det ikke akkurat folksomt, siden det meste av hoteller og serveringsteder jo var stengt.



Været var vel også som forventa. Det var grått og småkaldt, så jeg var glad jeg hadde ullstillongsen på sjøl om sola NESTEN slapp igjennom noen ganger, da vi gikk en runde på Peters-øya 

SELFIE!

Vi fant tre cacher på halvøya, og her slo vi oss ned for å tømme termosen og eta opp nista.



Så rusla vi tilbake mot Hønefoss kirke. Ett merkelig byggverk...



Nei du, takke seg til den koselige, gamle arkitekturen.

Vi vendte tilbake til Riddergården, vi.
Det er en såkalt løkkegård fra 1700-tallet, og er en stor severdighet. Dessverre er også forfallet godt synlig, men den benyttes fremdeles til ulike kulturarrangement i sommerhalvåret.

Tølle syns det var så innmari moro at Tove krabba omkring og ville leike! 

Da vi tilslutt fant cachen på ett helt opplagt sted - da var vi fornøyde med oss sjøl,
 med dagen, og med Hønefoss for denne gang.
Hvor gjerne jeg skulle gitt deg en klem, Tove - men det er jo ikke lov!



Jeg har fått 16 nye smilefjes, takket være Tove - og jeg håper virkelig at vi kan møtes på denne måten en annen dag også.
For som man ser, er det mer enn nok av grønne bokser i dette området fremdeles.

GEO-CACHING er moro. Prøv sjøl!
https://www.geocaching.com