De nødvendige fritidsreisene :)

Det var jo egentlig bra at det kom nedbør idag.
Bøndene er ferdige med møkkaspredning, og lauvet har blitt grønt i rekordfart.
Det er vår!

Og jeg begynte på ei ukes ferie :)

Etter en liten rusletur med gutta, i regn og sludd - syns jeg at jeg fortjente en kosestund ved rokken. Men arbeidsro var ikke lett å finne 😅

Finværet hadde selvfølgelig gitt seg i løpet av helga, og for min del gikk den med til jobbing. Det var ikke så veldig morsomt, forresten. Hallingdal var full av vårkåte skiturister, og butikkhyllene gikk tomme for en mengde varer igjen. Småsure byfolk forventer at vi skal stå på pinne for dem døgnet rundt - ja, slik føles det faktisk mange ganger. Vi vasker med sprit og klor, og gjør så godt vi kan for å unngå smittespredning - så får vi nå se da, om denne løsslupne helga har satt sine spor. Så var det nok sure oppgulp fra meg for denne gang.




Tølle syns det er kjempemoro å gå spor!
Det blir jo få utskeielser de dagene jeg jobber, men spor er en utmerket måte å få ham LITT sliten på, ihvertfall, for han søker så iherdig i sporet. Tassen vil mer enn gjerne bli med han, også. Og de siste gangene, har han fått gå etter Tølle.  Kanskje vi skal begynne med blodspor igjen..?

Vi fikk en kjempegod nyhet på torsdag;
Guttas avføringsprøver viste ingen tegn på Giardia! Jeg ble både overraska og glad - og utrolig letta! Tassens viste noe bakteriell dysbiose - altså en ubalanse i tarm, men det kommer av Panacur-behandlingen, og jeg håper jeg greier å rette det opp ved hjelp av skånekost og div goe tarmbakterier i form av Synbiotic DC, cottage cheese, biola, blåbær, sanofor mm...

Det var jo tilnærmet vindstille forrige uke, og da er det så koselig å sitte ute og spinne. Jeg måtte spinne mere garn av sau/angora-blandingen, og nå henger ei stor hespe til tørk på badet.

Fillip fikk være ute på dagtid,


- og forrige mandag tok jeg ham på fanget og ga ham ny sveis.



Ingrid begynner å bli ganske fluffy igjen, ho er nesten på sitt fineste nå, syns jeg!
Og ho liker seg ekstra godt når ho får grave seg ei bosu og legge seg i.



Det vart faktisk anledning til å ta en ørliten tur til Flå for å besøke mamma også den mandagen! Ho storkoser seg på Flåheimen, og jeg er så glad ho er der, spesielt nå i disse tider. Ho har fått ei venninne på sin egen alder, og de to har det så fint i hverandres selskap. Jeg tror ikke mamma lengter heim i det hele tatt!
Ho skryter av maten og alt de får servert, og ho syns det er så fint å få sitte ute sammen med andre. I lysthuset har de ei takke, og der steiker de seg lapper og 'takkekaku' når det passer seg slik.
Ho ba meg hilse alle kjente!



På tirsdag tok vi oss en skitur.


Strålende vær, og "gnistrende" føre...



Vel, jeg sleit med veldig glatte ski, og Tølle som kan være en 'liten' utfordring å ha med seg på tur. Han er en sånn liten HER KOMMER JEG-type 😎
Etterhvert gikk det egentlig greit å møte folk (det var mange flere enn oss som var ute på en nødvendig skitur) han visste jo at jeg hadde lomma full av go'biter - men det er veldig vanskelig for en passelig stor valp å styre sin begeistring når det kommer andre firbeinte
... 🐆🐄🐪🐘🐈🐕 ...



Den gule runden er kåra til Norges beste skiløype!

Foto; Tove Nordheim :)

Vi okkuperte benken i Øyvatn-krysset. Som seg hør og bør når Tove er med på tur, har vi masse mat i sekkene - så vi blei sittende riktig så lenge, vi!


Tilslutt sovna lille TølleBølle og gikk dermed glipp av reinsdyrflokken...
Dyra var riktignok langt borte, men de var der. Og bare det å vite at de er der,
 gir hele turopplevelsen en ekstra stjerne.



Føret var ikke like bra overalt, men skiløypa holdt seg brukbart.



Fristelsen blei likevel for stor, så vi tok av skia og la i vei til fots opp mot Trommenatten.

Tove bretta opp ermene

når småtrølla viste vei


Hipp hurra for Tølles første fjelltopp!

TROMMENATTEN 1176 moh



Toves første Halling-varde 💖 i 2020



Vi gikk litt nedom varden og slo leir.



Utsikten var fabelaktig og det var mye å følge med på.



Og endelig kunne vi nyte årets første Bromma-vaffel i sitt rette element.


💕

Trommenatten-selfie



Tølle begynner å bli riktig god på det med lundehund på sten, men så har han jo den aller beste læremester.



Vi kunne liksom ikke gi oss denne dagen heller...
Den gule runden er bare litt over mila, så vi måtte ta mange og lange pauser for å bruke opp hele dagen. Og det passa nok bra for en sånn passelig stor valp, og en storebror som ikke er helt i hundre enda...


💓💓💓💓💓💓💓💓
💓💓💓💓💓💓Herremingud så vakre de er 💓💓💓💓💓💓
💓💓💓💓💓💓


Det er ikke det minste rart at Tove er litt forelska også (tror jeg)
😍

Tove har skrivi om skiturene våre her 🙋
http://lapp-is.blogspot.com/2020/04/typisk-norsk-2.html



Det var synd at dagen tok slutt, vi kunne gjerne gått en runde til!
Men tusen takk igjen, Tove - det er en stor glede å være på tur med deg.



Hjemme var det nesten sommertemperatur, og Nalle var fornøyd med å gå veslerunden til kvelds. Vi håper Tove og Barfi kommer og kan overnatte i Olabu igjen snart, nå som hytteforbudet er oppheva, og de nødvendige fritidsreisene er tillatt.
Vi savner veldig Petter og Doffen også.
Og Gry og jentene! Og Mona og Tuuli, og Camilla, Dimma og Glenna, og Magnhild og Siv og hele den fine gjengen - ja alle turvennene våre!




På onsdag blei Bjørn med oss på tur igjen!



Snøen hadde sluppet taket, og ikke nok med det, det kunne se ut som om noen hadde kvista den vanskelige starten på stien! Mulig det er gjort i forbindelse med ei skuter-løype, men det gikk ihvertfall veldig greit å ta seg fram, og de fleste merkene mine hang fremdeles i trærne.



Småtrølla fulgte stien uten problemer.

Bjørn gikk og såg etter merker. Det er verre å finne den rette leia for en som ikke har gått der tidligere, og vi blei enige om at stien bør merkes bedre her og der.

Lomtjern.


Tølle syns alt her i verden er skikkelig spennende!



Jeg sjekka cachene mine underveis, og en av dem måtte henges til tørk!
Det passa bra med ei matpause i samma slengen 😊



Så fortsatte vi til Svartlitjern,



- men deretter ble det verre å ta seg fram!

Midt i mellom Svartlitjern og Fellebekkvegen, måtte vi snu enda det gjensto bare snaut 200 m...i luftlinje

Jaja, det kunne vært verre!


Vi gikk tilbake, og tok oss ei god pause ved idylliske Svartlitjern istedet.
 Isen lå tjukk utpå vatnet, og det var ikke en eneste hvitkinngås å se.

Det var varmt og godt i sola, og jeg er så glad for at hundene greier å slappe av på tur!

Ingen piping, ikke ett eneste lite bjeff engang som forstyrra skogens ro...


Så gikk vi strake vegen tilbake til Lomtjern.


Det ene vatnet finere enn det andre.



Det gikk veldig greit tilbake over det store hogstfeltet. Det er ryddig å gå der, og ganske fint igrunn - med Nautskardfjell som ruver i bakgrunnen.


Så er det sånn fiiiin skog som lukter ekstra godt om våren  😌


Hvis en er heldig, kan man skimte litt av hvert i slik skog..



Tølle står på muren til Kjerringdalhytta.
 Bjørn ble så imponert over de perfekt tilpassa steinblokkene i muren, han legger merke til slikt. Og han hadde utvilsomt rett i sine iaktagelser.



Neste stopp er vesle Sørbøltjern.


Tjernet er lite, men området er veldig vått 😅

Plutselig sto det to lundehunder på sten igjen, gitt!



Det har vel nærmest blitt en tradisjon å slå seg ned og tømme termosen, der i skogkanten ved Sørbøltjern.



Sola sto høgt på himmelen enda klokka nærma seg 19



Halv åtte var vi tilbake ved bilen, som sto parkert ved Trommaldelva.



Dette er en fin tur, altså!



Jeg brukte TopoGPS og lasta ned hvor vi gikk. Kanskje noen vil prøve?
De 7 cachene langs ruta, vil dessuten være til god hjelp.
Den første (Stubbe) er antagelig den som er vanskeligst å finne 😉