Strøstjedn, here we come :)

Det var en fin dag for lenge, lenge siden

at vi tenkte vi skulle å gå fra Bjødnali til Orrebu.

Vegen er stengt for andre enn hyttefolk og jegere, så vi labba lystig  i vei.

Etter et par km kom vi fram til noen idylliske setre.

Vi fortsatte langs vegen fra Løken og forbi Bekkevollan.



Vi tok en bitteliten avstikker for å se nærmere på den gamle oppgangssaga.

Der møtte vi en liten ekorn som var minst like nysgjerrig som oss.

Så kom vi ned til Strøstjedn...og da kom vi ikke lengre!!!

Brua var midt uti elva.

Så nær, så nær...

Det var bare å gå tilbake den samme vegen som vi hadde kommet.

Det er fint oppe ved Bjødnali. Fargerike myrer, og veldig masse vatn.

Gamle fjøs og bygninger som er tatt vare på, varmer min gamle sjel...

Vi kom tilslutt til Orrebu ved hjelp av bil.

Vi greier nesten ikke å følge med på alt Bjørn foretar seg der oppe, så vi burde ta turen oftere.

Vi var tilbake noen dager seinere.

Ett tynt snøteppe lå på myra, akkurat nok til ett forfriskende snøbad.



Det er lang solgang ved Orrebu, men skyene tulla det til.



Myr er nå vakkert uansett, og da tåka kom sigende, begynte alvedansen.

Men da hadde vi gått til Endresetra.

Den blir ikke kalt Sjumilsetra uten grunn!



Jeg hadde ingen plan for dagen, så vi fortsatte videre på vegen.

Tåka kom sigende igjen, da vi nærma oss Strøen.

Det var faktisk ganske fint å gå her - pga tåka!

Tenk at jeg skulle innrømme at hogsfelt kan ha sin sjarm...

Tølle og Tassen ville gå nedom Strøstjedn for å sjekke forholda der igjen,

så da ble det slik.

Denne gangen kom vi til ei lita bru, men den viste seg å være ei felle...

Den var is-glasert - så jeg nekta plent å gå over!



Hele tjernet var dekka av is, men det var ikke mulig å gå videre.

Tjednvollen lå der, trygt på land.

Vi fulgte vegen opp til Orrebu, så det blei en fin rundtur likevel denne gangen.

Vi har vært på en liten tur etterpå også, men det får jeg kanskje skrive litt om seinere. 

Høstkveldene blir helst brukt til andre ting...