Juli

 Tenke seg til - nå er juli 2021 snart en saga blott, og jeg har ikke hatt flere fjellturer å skrive om! Dermed stoppa også hele bloggingen opp, sjøl om vi egentlig har hatt det ganske kjekt i sommer. Det har bare vært litt for varmt etter min smak.

 Og for Tassen har det vært nesten umulig å oppholde seg utendørs på disse ulidelig varme sommerdagene - av den enkle grunn at han har for lite pels. Han har ikke lengre en beskyttende pels som verner ham mot de ubarmhjertige solstrålene.

Slik ser han ut på den ene sida nå 😔og den andre er ikke bedre...

Det er hudsykdommen Pseudopelade som gjør ham slik. Den eneste effektive behandlingen, skal være Atopica, men den medisinen tåler ikke den ømfintlige magen hans. Han får B-vitamin tilskudd og kokosolje, og så får vi bare fortsette å gjøre det beste vi kan, og være glad for at han ikke sliter med kløe  - og at mage og tarm fungerer akkurat slik som de skal. Bank i bordet.

Det er vanskelig å kle varmen og UVstrålene ute, så Pseudopelade blir enklere å leve når høsten kommer. Da skal vi få mange fine turer igjen, håper jeg.

Vi tok oss en liten tur til Orrebu da jeg hadde ei ukes ferie.

Været var ustabilt, men jeg hadde ingen planer om langtur uansett.

Det var godt å komme bort litt. Rokken surra og gikk, det spraka i ovnen og hundene snorka fornøyde. Skikkelig hyttekos, akkurat etter min smak.

Dagen etter tok vi en kjøretur ned til Strøen.

Vi rusla litt omkring i fred og ro. Ingen mennesker å se - deilig.

Men her er far etter folk, muligens etter sjølveste Vassfartrollet tilogmed!

Vi møtte på ett lam som halta på tre bein, da vi kjørte oppatt. Det breka så sårt og var helt aleine! Jeg hørte sauebjøller i nærheten, så vi gikk mot Godvasskardsetra for å se om jeg fant mor til lammet.

Men denne søya hadde blå øreklyper - lammet hadde hatt grønne...

- så nei, disse nesningene var ikke interessert i å hjelpe en ensom og stakkarslig hedøling... 

Vi gikk opp til den andre Godvasskarsetra, men det var ingen sauer å se der oppe. Dette var merkelig. 

Men i løpet av kvelden, gjorde Facebook nytte for seg, da jeg fikk etterlyst eieren av lammet.

Tølle og Tassen koste seg i gjørma utpå myrene ved Orrebu. Det blei ingen dukkert, men de grov og åt en masse myrjord. Det skal visst være sunt, det.

Vi hadde det ikke travelt med å komme heim, men skinnflue og knott gjorde det litt utrivelig å være ute.

Multekartene sto tett i tett...

Her heime hadde morellene begynt å få fin farge, og vi åt omkapp med trosten. Det hadde vel aldri før vært så mye frukt, men jeg har ikke hjerte til å legge over nett.

Hønene nyter godt av morellene som villfuglen har vært bortpå, så treet bærer ikke frukt forgjeves, akkurat.

Fine, fine islandshøns.

De gamle hønene legger egg jamnt og trutt - men det er jo litt synd at det ikke vart kyllinger i år. Neste sommer, kanskje.

Stripa har aldri fått være med på hyttetur, og ho er tydelig fornøyd når vi kommer heim etter ei natt borte.

Det går ikke fort med husmalinga vår, det har vært for varmt til det.

Men det blir jammen kjekt med litt forandring etter 20 år!

Bjørn har vært bortreist på laksefiske sånn innimellom, og jeg har vært veldig opptatt med å spinne.

Natt og dag...

En skal ikke sova burt sommarnatta, skal man vel?

En dag dro vi opp til Bøgaset og besøkte Tuuli med familie.

Ho kjente oss igjen og hilste vennlig, før ho gikk bort til bilen for å hilse på Nalle-bror.

Vi gikk en liten tur etter at vi hadde skravla og spist vafler.

Vesle Tussi har blitt "stor"

Og tenk, Tuuli har blitt 15 år!

Ikke rart at hørselen er dårlig, men ho har det helt fint

 og koser seg på tur hver dag i sitt eget tempo. 

Tussi, Tuuli, Tølle og Tassen.

Det ser vel idyllisk ut!?

Men det er tett med hytter på Bøgaset, og det bygges mer og mer. 

Akkurat slik det gjøres overalt i Hallingdal. Hyttefelt utvides, og nye hyttefelt godkjennes i rekordfart i dansen rundt gullkalven. En trist utvikling.

Det meldes om rekordstor trafikk på rv 7 i juli måned, og vi merker turistene på Kiwi også. Arbeidsdagene har vært utrolig slitsomme, og jeg må innrømme at jeg er glad juli snart er over. Men jeg har hatt mange fine dager, sjøl om ferieuka vart so som so.

Jeg er jo ganske flink til å koble ut og av ratt anledningen byr seg 😉

Jeg jobber annenhver helg, men bare en søndag i måneden. Søndag den 18. gikk jeg en tur oppi Nesbyen og samla Stolper, og så til en av geocachene mine som trengte litt vedlikehold.

Ved museumet møtte jeg på noen gamle kjenninger som jeg hadde avtalt å spise middag sammen med.

Etter middagen på NorKro blei de med til Bergheim, og gutta var storfornøyde da de fikk ha med seg Dama heim!

Siv måtte dessverre reise heim til sitt utpå kveld, men Magnhild ferierte i bobilen sin, og slo seg til ro for natta. Neste morgen lot vi Tølle og Dreng få anledning til å bli litt bedre kjent.

De var på talefot med hverandre fra første stund. 

De er visst litt i slekt med hverandre, disse to. Magnhild holder greie på slikt.

Magnhild's foto...

Kompis og Dreng er to kjekke karer, det er bare så synd at de ikke kan være venner alle fire!

Kanskje det går bedre neste gang 😊

Jaja, livet er best på hytta - tenkte han nok. Men det må jo males litt innimellom.

Og jeg måtte på jobb da mandagen kom.

En kveld tok vi en tur opp til Haglebu. 

Det er flere krigs-minnesmerker i området. https://no.wikipedia.org/wiki/Haglebuslaget

Vi gikk Lab-runden rundt Haglebu-vannet og samtidig samla jeg Stolper både her og der.

Det er en fin rundtur, og vi møtte både folk og dyr. Det var mange nye og spennende dufter for Tølle og Tassen, så dette er en kjekk måte og gjøre dem slitne på, på varme, late sommerdager.

En anna kveld, gikk vi på sykkelstiene rundt Trytetjern i Nesbyen.

Vinn - vinn - for jeg fikk logga noen Stolper i det området også.

Innmari idyllisk når badegjestene fordufter og stillheten senker seg...

Da kom de fram fra alle kanter, ei andemor med 8 unger 💓

Lørdagskvelden sleit vi oss opp på Bringenatten.

Det er seige bakker og utrolig mange svinger innen man kommer opp.

Belønningen er flott utsikt - og en Stolpe 😉

og ganske god samvittighet...