Høyt og lavt med Tove

Ingen plass i verden kan måle seg med Hemsedal.

Det sier ihvertfall mamma!

Tirsdagsmorgen kom vi oss utrolig nok avgårde ganske tidlig, for dagens mål var Storehødn.

Det var fem år siden sist...

Tove visste hva ho gikk til, for motbakken opp fra parkeringsplassen, glemmer en ikke så lett. Vi gikk nemlig til Veslehødn og Kjerringkjeften for fire år siden.

  Kjerringer som oss, altså...

Den første kneika er altså skrekkelig bratt, men heldigvis ikke så innmari lang.

Etter ett snøbad, er alt glemt 😉

Stien er merka, og godt brukt. Den er spennende for to og firbeinte.

Veslehødn og Kjerringkjeften. 

Tove syns kjeften minner mer om en laksekjeft, og jeg kan være enig med henne om det 😅

Etter å ha runda Hødntjednet, deler stien seg i to -

og vi tok den bratteste stien. Såklart...

Vi hadde tenkt å ta oss en matbit oppå det vesle platået, men så oppdaga Tove ei rypemor med minst fire unger! Vi fulgte dem med blikket ei stund, før vi lot dem være i fred og gikk videre.

Vi fortsatte bare litt til...det var bratt, serru!

Det var en varm dag, må vite - og hva kunne vel passe oss bedre 😆
Etter en styrkedråpe eller to, var vi så klare som vi kunne bli for det som måtte komme.

Det var spor i snøen.

Kunne andre greie å komme seg opp - eller ned - så kunne vi også!

Det var bare om å gjøre å finne den rette teknikken...

foto; Tove Nordheim

Det kunne sikkert gjøre vondt å miste fotfeste her...

Jeg var temmelig skjelven i armer og bein innen vi kom oss opp gjennom snøfonna/steinura, men resten var jo lett som en plett, nesten.

Vi satte pris på den neste snøflekken.

Og ære være utsikten - den måtte jo bare beundres!

Det hadde vel ikke vært nødvendig å stadig balansere utpå kanten, men men.

Typisk Tove 😎

Vi kom oss noenlunde heilskinna opp, og det måtte dokumenteres.

Tølle var også med 💓Selvølgelig

Været var strålende, og vinden merka vi ingenting til der vi satt!

Vi satt veldig godt, vi - og brødskiver med salt spekeskinke var akkurat hva vi trengte etter å ha sliti oss opp til topps.

Mobildekningen måtte sjekkes...

foto; Tom Mathisen

Da tikka det inn en MMS fra Bjørn - en fornøyd kar på laksefiske i Gaula 😁

Tove måtte ta en svipptur til de ytterste vardene for å sjekke utsikten her også.

Ho kunne smilende bekrefte at det var stupbratt rett ned, på nesten alle kanter.

Takk og pris for at jeg huska fra sist vi var her, at stien over fjellet kunne være vanskelig å finne, og at vi måtte holde til høgre

 Vil ikke anbefale noen å gå her i tåke...

Stien er merka, men en skal følge godt med for å se de blå merkene og småvardene i steinrøysa på toppen.

Nedstigningen er også temmelig kronglete og bratt, men ikke fullt så skummel 😆

Jeg tror ikke det kan være stort enklere å gå motsatt veg, men vi kan jo prøve en gang, Tove 😉

Når man tror man er på trygg grunn, så ligger

  FANGSTGROPENE PÅ REKKE OG RAD!!!



Skikkelig spennende for en liten Tølle!

Jeg syns jo ikke det er så merkelig at Gry med sin livlige fantasi, kaller stedet Indianerdalen...

Store Hødn

Storehorn - "Big Horn"

Dette fjellet er virkelig noe for seg sjøl.

Da vi kjørte avgårde, kom de første regndråpene. Det ble ett forrykende uvær den kvelden. 

En skal ha respekt for naturkreftene.

 TAKK FOR OSS!

Dagen etter (onsdag) - fant vi oss ett nytt fjell.

HALLINGNATTEN

På veien opp fra Imlan, slo vi leir ved Rantetjern.

Det blei en skikkelig dukkert også. 

Vatnet her var mye varmere enn Ormevatn-vatnet 😂

Det er ikke så lett å se, kanskje - men vi passerte fire reinsdyr også. 

De sto nesten urørlig og hadde full kontroll på oss.

Vi måtte ta en avstikker innom den eneste snøflekken vi fant,

 før vi nådde dagens egentlige mål.

Der satte vi oss i le foran varden 

og koste oss med medbrakte herligheter til to og firbeinte.

Tove er ekstra glad i denne store og mektige varden på Hallingnatten

💖


Vi gjorde en liten runde ut av turen.

I stien ned mot Søre og Nørdre Rantetjern, møtte vi ei tillitsfull søye med to lam.

Vi fikk tre fine dager, med mange gode minner å ta med videre.

Så fulgte fire hektiske arbeidsdager.

Bjørn kom heim fra fisketur, men han har en travel sesong nå.

 Det varte ikke lenge før han dro videre.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal finne på de neste dagene.

Men nå som jeg har blogga OG vaska gulv, kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil

Ferie er ikke oppskrytt 😊