Da søndagen kom (forrige søndag, altså) pakka vi sekken med mat og drikke, og kjørte opp til Orrebu. Men vi satt ikke der lenge, før jeg bestemte meg for å kjøre videre.
Ned til Strøen.
Det sto noen biler nede ved parkeringsplassen, det var ikke uventa. Det som overraska meg, var at det var oppretta Vipps i bommen! Så nå har nye, lettvinte og praktiske tider innhenta Vassfaret også.
Men stien opp mot Slasetrene var den samme gamle, fine blåmerka stien.
Det har visst blitt en vane å svinse innom den nye setra allerede.
Koselig å se at sauene beiter der, og har funnet seg tilholdssted under geitefjøset.
Vi fortsatte opp mot Slafjellet, men måtte unne oss enda en pust i bakken før vi kom helt opp.
Derfra flater det ut, og det blir bare finere og finere å gå.
Endelig oppe på Slafjellet igjen!
Da selfien var tatt, kunne vi slappe av og nyte utsikten.
Jeg har savna disse fjellturene i hele sommer!
Endelig er det vår tur til å komme oss ut, men formen er ikke hva den engang var 😅
Men vi er mestere i å nyte de gode stundene.
Og den vakre, urørte naturen …
Jeg blir like betatt hver gang, og har sikkert tatt nesten akkurat samme bilder hundre ganger før.
Jeg lurte på om jeg skulle prøve en ny vri på tilbaketuren, men fant ut at det var ingen grunn til å utfordre skjebnen.
Denne stien er kjent og kjær, og jeg blir gleder meg over å kjenne igjen hver stein og stubbe.
Det samme gjør tydeligvis Tølle og Tassen 😊
Svarte Rypebær
Vi tok oss tid til eida ei pause. Den ble lang, for begge la seg godt tilrette og snorka høylytt i lyngen
Da batteria var fullada igjen, var vi mottagelige for nye inntrykk.
Det er jo så fint nedi fjellskogen også!
Hvor i all verden hadde det gjort av seg - det småskumle kreaturet vi hadde sett da vi gikk oppover!?!?
Ingen grunn til å bekymre seg, det hadde sikkert gått under jorda igjen..
Slakollen neste?
Neeei, jeg begynte å bli litt sliten, jeg.
Sauene hadde forlatt nedre Slasetra innen vi kom dit igjen.
Setra lå folketom og ensom der den bada i gylden kveldsol.
Vi hørte saubjøller da vi kom lengre ned, men ingen var å se. Det kan neimen ikke være en enkel jobb å samle sau og få alle heim om høsten!
Kunne godt tenkt meg å blitt værende der jeg også.
Ihvertfall så lenge sola skinte og det var akkurat passelig varmt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar