På bærtur med mamma

 Mamma er ikke vond å be når jeg spør om ho vil væra med på tur.

Problemet er bare å bestemme seg for hvor vi skal reise - og når vi omsider kommer fram til bestemmelsesstedet, mener ho bestandig at vi burde reist ett anna sted. Men samtidig så er ho vel ikke helt sikker på hvor vi er, så det går egentlig veldig greit uansett.

Jeg fant ett perfekt sted ikke langt fra veien denne gang. 

Det var blåbær overalt og en stubbe til å sitte på.

Ho blei sittende på stubben, mens jeg plukka bær rundt omkring henne.

Ho hadde visst raspa med seg noen blåbær, men de gikk rett i kjeften.

Og i sekken hadde vi lefser og andre go'saker, så det var ingen som led nød.

Ho bedyra sin uskyld gang på gang og påsto at hundene ikke fikk noen verdens ting,

 men jeg tror nå det jeg vil om den saken...

Dessuten skulle vel "litt blåbær" være veldig bra for Tassen...?

Neida, de bare passa på mommo'n sin, de.

Etter en time eller to, stavra vi oss tilbake gjennom blåbærskogen.

Vi hadde hatt en koselig tur, og om ei uke eller to - er tyttebæra moden.

Da må vi nok til skogs igjen, for tyttebær - det er visst gjevere enn alt anna.

Jeg stakk innom polet neste dag,

 for jeg hadde nemlig plukka krekling på blåbær-turen vår!

5 dl bær og 2,5 dl brennevin, skal bli den fineste likør om ett halvt års tid.

TVI  TVI