En sommerdag

Etter én arbeidsdag, var vi på plass i Orrebu igjen på tirsdag.

Vi hadde ikke vært der lenge, før vi fikk besøk 😊

Vi er egentlig ikke så veldig selskapelig anlagt, så vi tok beina fatt.

Dvs. jeg kjørte opp til bommen ved Reset, og parkerte der. Derfra er det ikke lange stubben å gå til stien som fører opp på Klypa.

Det var forskrekkelig varmt - jeg tipper minst +25! 

- og det gjorde godt å komme litt opp i høyden.

Det var luftig og behagelig der oppe 😎

Herfra kan man se Huldrevatn og Hellsenningen, Søbekkseter og hele sulamitten.

Jeg hadde stor glede av den vesle kikkerten min👍

Vi gjorde en liten runde oppå toppen, og slo oss ned ved "varden" med utsikt beint tilbake mot Skjenfjell. 

Det er hytter og se i nesten alle retninger, og verre skal det bli, dessverre.

Det er ett ganske idyllisk område her ved Klypetjern og Vinstrevatna.

En må fokusere på det en liker å se, og overse resten 😅

Det var egentlig Tassen som gjorde meg oppmerksom på all den svarte steinlaven. Og siden vi hadde all verdens tid, begynte jeg å plukke. Det hadde regna hele formiddagen, så laven løsna enkelt og greit. Jeg plukka litt her og litt der, og plutselig hadde jeg fylt opp ett par bæsjeposer. Den svarte steinlaven sies å være den beste fargelaven, så det skal bli spennende å prøve.

Den står på kok i skrivende stund 😉

Gutta tok seg en blund, og jeg en kopp kakao.

Findus søv so søtt - på ein mjuk møsedøtt 😍

Det er viktig at Findus lærer å ta det med ro, så jeg kikra og kikra. 

Ikke det minste rart vi brukte 3,5 t på 5 km 😅

Vi rusla langsomt heimover i 18-tida.

Findus var ikke helt sikker på om han ville tilbake så tidlig...

Sola skinte til langt på kveld, og mens gutta leika på myra - satt jeg på terrassen med ett glass vin og plundra med en heklekrok. 

Etterhvert blei myggen såpass plagsom, at vi gikk inn og tok en liten blund.

Klokka 23 gikk vi ut i sommernatten...

Jeg fyra opp i bålpanna, og røyken holdt mygg og knott unna.

Men Tølle holdt meg med selskap.

Ved midnattstider begynte alvedansen.

Vi snek oss forventningsfullt ned på den store myra...

Vi skal ikkje sova burt sumarnatta 

Ho er for ljos til det

Då skal vi vandra isaman ute

under dei lauvtunge tre

Og kjenna at vi er i slekt med jorda

Med vinden og kvite sky

Og vite at vi skal vera isaman

Like til morgongry

En riktig så fin sommerdag hadde det vært.

Findus og co var godt fornøyde, og blei klare for å krype ned i loppekassa tilslutt.