Miniferie del 3 + +

Åhh, det føles som en evighet siden jeg våkna og titta ut av vinduet til denne utsikten!

Kunne jeg enda skrudd tiden tilbake...

Jeg husker godt hvordan vi nesten sprang ned til Skrukkefylla, fast bestemte på å ta ett forfriskende morgenbad.

Tove var selvfølgelig mye mer besluttsom og tøff enn meg og stupte rett uti det kalde vannet, men jeg tok tilslutt noen svømmetak, jeg også.

Akkurat slik burde man jo ha det hver morgen om sommeren!

Men dette var onsdag den 13. juli, og det var den siste dagen i "paradis".

Der gressløken er frodig,  og rabarbaraen smaker akkurat like surt som den gjorde da vi var små, sjøl med masse sukker på...

 

Sukkeret var forresten heimelaga her på Skrukkefyllhaugen.

Til vår forskrekkelse var det ikke sukker å finne i skapet med det rare i, men Tove fant brune sukkerbiter - og Tove visste råd.

Findus, Tølle og Tassen (og jeg) fulgte ivrig med på knuse-prosessen.

Slik gikk det til at vi fikk sukker på rømmegrøten denne gangen også,

og Toves brune sukker smakte ekstra godt!!!

Tove spiste grøten sin med det blideste fjeset jeg noensinne har sett 😍

Tilslutt var tida kommet for å vaske seg ut og skrive noen ord i Bertes gjestebok, slik som alle har gjort før oss. Det finns nok allerede mange tettskrevne gjestebøker. 

Dette var forresten vårt 3. opphold her.

Tølle hadde slettes ikke lyst til å reise herfra, han heller.

Da alt pikkpakk var båret ut og fylt opp i bilene, måtte Tove bære ham ut.

💓

Vi var ikke helt klare for å gi slipp å verken Vassfaret eller hverandre, så vi tok oss en tur opp i Hedalen og inn på Bautahaugen. Det var dessverre stengt tirsdager og onsdager, men vi kunne gå omkring på området og lese om de forskjellige husa. 

Her står Tove ved ei av fiskebuene, Slettebråtabua, som sto ved Aurdalsfjorden.

foto; Tove Nordheim

Da det viste seg at det attpåtil var en lab-runde her, blei det ekstra mange smilefjes 😊 denne dagen også.

Men, mini-ferien vår måtte jo ha en ende, og den endte her.

Det var trist å ta farvel, men jeg er takknemlig for alle de gode opplevelsene vi fikk sammen, nok en gang! Tove har også skrevet om ferien vår, og det later til at ho koste seg like mye som oss. Tusen takk for disse tre utrolig fine dagene!!!

http://lapp-is.blogspot.com/2022/07/skrukkefyllhaugen-miniferie.html

Jeg tipper klokka var nærmere 18, da jeg parkerte bilen heime på Bergheim.

- og der fikk jeg en overraskelse jeg aldri vil glemme!

Jeg trodde virkelig knapt mine egne øyne, da det smått om senn gikk opp for meg hvem som satt i tunet og venta på meg.

Det var Irèn, sjølveste dama bak Tegnekroken, som jeg har kjent via internett i nærmere 15 år - men aldri møtt i levende live

- ho satt plutselig der, sprell levende, sammen med mannen sin og gubben min!!!

Gleden sto nærmest i taket, og som om det ikke var nok, hadde ho med seg seg gaver til hundene, og til Stripa -

og jeg ble nærmest stum da jeg pakka opp dette nydelige pyrografiet av en ulv.

Det vakreste lille kunstverk jeg har sett, Irèn.

Jeg er kjempestolt over å eie enda ett av dine utrolig flotte, detaljrike arbeider!

💓

Vi hadde en kjempekoselig kveld sammen, før de rusla tilbake til bobilen sin for natta. Morgenen etter ble det frokost av det som var å oppdrive, og to og firbeinte spiste seg mette.

En liten luftetur fikk vi også tid til 😊

Etterpå blei vi sittende ute og skravle, mens hundene stadig kom inntil oss og gjorde sitt for å få litt oppmerksomhet.

Findus og Tølle i storslag 😆

(men jeg tror likevel det var Tassen som sjarmerte Irèn mest av dem alle)

Tusen takk for at dere tok turen hit! 

Nå føles alt dette nesten uvirkelig, for like brått som de kom, var de borte.

Hverdagen var plutselig tilbake, da jeg måtte på jobb kl 15.

Og siden har det gått slag i slag, nesten...