Gutta på tur

Tirsdagen starta litt merkelig.

Etter at hundene hadde fått mat, og jeg hadde spist frokosten min, som besto av ett kokt egg  😅, pakka jeg sekken og dro avsted med Tølle og Findus. For første gang lot jeg Tassen være igjen hjemme aleine. Ikke fordi han er i dårlig form, nei langt ifra - men han har blitt en litt gretten gubbe på sine eldre dager. Han ødelegger altfor ofte den gode stemningen, fordi han av en eller annen grunn er sur på Tølle. Kanskje han rett og slett ville ha det like godt hjemme??? Det kan ikke være bra å være så sur. Han fikk servert litt ekstra godt å spise, og slo seg fort til ro med ett nytt tyggebein. 

Da jeg hadde kjørt 10 min, oppdaga jeg at jeg hadde glemt nista mi 😱

Det var jo krise på diettens andre dag! Vi skulle på dagstur - og selv om jeg visste at Elin hadde med seg deilige havrevafler nok til oss begge, kunne jeg ikke sprekke den 2.dagen!!! Jeg måtte snu... . Tassen ble glad da jeg kom inn døra, men ikke overlykkelig. Og han gikk og la seg uten at jeg fikk dårlig samvittighet da jeg dro for andre gang.

Avtalen for dagen var at jeg skulle møte Elin ved Bukollplassen klokka 11, og jeg så jo fort at jeg ville bli forsinka. Men jammen kom jeg først likevel, for Elin, som kom kjørende fra Hedalen-sida, hadde vært nødt til å vente på en tømmerbil.

Dermed skulle vi være ferdige med dagens forviklinger - og kl.12.13 var vi igang 👍

Elin er den stolte eier av en finsk lapphund ved navn BANJO.

Det var pga ham og Nalle at vi møttes på lapphundtreff i Marnardal første gang for 11-12 år siden. Etter det har vi kun hatt kontakt på Facebook. Vi har endel felles interesser, kan man trygt si - så da jeg oppfatta at de ferierte i Valdres, tok jeg kontakt. Elin ville mer enn gjerne bli med på tur.

Tølle og Findus fikk en tur de sikkert ikke kommer til å glemme på lenge!

Turen begynner slakt og fint langs veien forbi Bukollplassen. Det kan være praktisk med vei når man har med seg hannhunder, og det er alltids greit å gå seg litt varm før bakkene starter

Elin ville ha en trimtur, og det fikk hun!

Jeg løfta ikke på sekken hennes, men jeg mistenker at den var blytung. 

Dessuten bar ho på kamera med tung linse, og mat for to 😅

Etterhvert som man kommer seg oppover, høres drønningen fra Fjellelva.

Vi unnte oss en kvil i bakken da den værste kneika var unnagjort.

 Banjo på 13(!) hadde ikke noe imot det heldigvis, det var jo egentlig han som skulle få styre farten...

Fjellelva var overraskende liten, og det gikk greit å krysse den

Det hadde vært overskya mens vi gikk oppover, men da vi kom fram - begynte sola å bryte gjennom. 

Elin blei både overraska og overvelda av synet av Trollfossen. Ho beskreiv sjøl at ho vart "vill i håve"

Det bekymra meg ikke i særlig grad, så jeg satte meg ned og dro fram nista mi.

Smått om senn vart ho sindige-Elin igjen...

Innen sulten hadde stilnet, hadde jeg bestemt meg for å ta en dusj.

Dette hadde jeg drømt om i alle år!

Fossen var akkurat passe stor og sola passe varm - dette var akkurat hva vi trengte

foto; Elin Jerdal

Elin kledde av seg i en fart, og blei med på vandring att og fram innunder fossen.

Det var kjempedeilig - og litt sprøtt 😆 

Heldigvis var vi noenlunde tørre og påkledde da en tysk barnefamilie ankom stedet.

Elin anbefalte dem en dusj, men bare småjentene fulgte oppfordringen.

Etterpå vandra vi oppover på det blankskurte elveleiet.

Lundehunder er som skapt for dette, Findus likte seg ihvertfall godt!

Det er mange idylliske kulper underveis, men vi stoppa ikke før vi var oppe.

Elin tok bilder underveis - hele tida 😅

Vi er tross alt to voksne, fornuftige damer - som veldig gjerne skulle fortsatt oppover - men vi snudde mens leken var god.

Tilbaketuren går som regel fortere, men det gjorden den ikke denne gangen.

Det var ikke Banjo sin skyld, men Tølle og Findus som var helt gale etter blåbær

Så travelt hadde vi det da heller ikke.

Banjo bestemte seg for å gå over brua da vi omsider kom så langt.

foto; Elin Jerdal

Findus mente nok ikke det var helt trygt, men ved hjelp av lokking og tålmodighet -

kom han seg helskinna over, han også.

Da skal jeg si det var en Flinke-Findus som var stolt av seg sjøl! 

Ja så gikk vi gjennom den fine blåbær-skogen igjen, da.

Jeg var usigelig letta over at det gikk så greit, jeg som hadde proppa i meg omtrent bare egg og ost,

men sulten og slapp var jeg ihvertfall ikke.

Banjo labba jevnt og trutt i fremst i rekka.

Håper jeg er like sprek som han når jeg blir 13x7 år!

Tusen takk for en utrolig trivelig dag, Elin og Banjo.

Jeg har på følelsen at det blir flere turer på oss 😉

Det gjorde godt med skikkelig kveldsmat da jeg kom heim til kvelds.

Omelett med fløte og kokt skinke + ost og enda mere egg gjorde susen, det!

Dagens frokost besto av sterk kaffe med eggedosis og fløte, krydra med kanel,

det var kjempegodt! 

Men idag, på diettens 3.dag, har jeg vært konstant sulten...

 Jeg kan ikke skryte av at middagen/kveldsmaten var noe særlig heller...

Tølle og Tassen har tatt det med ro idag.

Bortsett fra en par timers tur Bergheim rundt, så har de slappa godt av etter gårsdagen.

Vi tok en tur opp til Plassen til Tassen, og videre snarveien opp - så vi fikk varmen 😅

Tassen kan være så sur han vil, men likevel være gromgutten min...

💓

Ferien fortsetter, og jeg gleder meg til i morgen!