Juli...og vel så det

De som trodde vi bygde hundegård - de tok feil 😅

Men jeg var glad Bjørn gjorde den ferdig mens Tove og jeg var i Vassfaret,

og kaninene kunne flytte inn med det samme vi kom hjem.

Siden det var meldt endel regn i uka som gikk, tok jeg dem inn i kaninstallen for sikkerhetsskyld. De begynner å bli langhåra, og pelsen tover seg lett i fuktig vær. Men i dag fikk de slippe ut igjen, og samtidig fikk de en liten sjekk. Noen småtugger mellom øra og i rumpa ble fjerna, og så fikk de hoppe omkring igjen. Det er tydelig at de koser seg veldig i utegården sin!

Ellers har denne etterlengtede frihelga blitt brukt sammen med de andre firbeinte. Stripa fulgte også med oss på kveldsturen 

Lundiser på bærtur

Findus, Tassen , Nova og Tølle

Det er lenge siden vi har vært på fjelltur, men tirsdag den 19.7 fikk vi jammen en tur til Blåfjell sammen med Nova og "reserve-foreldrene" hennes, som holder til på Veneli rett som det er.

T I gikk fremst med Nova, mens Liv Kari og jeg gikk bakerst og skravla. 

Noen ganger ble vi langt bak - men vi kom da til toppen alle sammen

Det var nesten trangt om plassen der oppe denne dagen!

Jeg fikk ei til å ta bilde av oss i samla tropp, etter at vi hadde spist litt.

Liv Kari hadde visst den beste nista 😆

Vi tok avstikkeren bortom minnesteinen på plassen der gjetergutten Johan Sagadalen fra Flå, ble angrepet av bjørn. Han døde på sykehus en måned seinere. Det hendte for 116 år siden.

Liv Kari tok seg av Tassen på turen, de to trivdes godt i lag. Han har noe ved seg, han Tassen - han vekker liksom omsorgsgenet i oss, tror jeg, fordi han ser litt pjuskete og rar ut!

Det blei varmere og varmere  utover dagen, så på hjemveien stoppa jeg ved Hangstjern

Jeg prøvde å lokke dem med meg uti tjernet, men dengang ei...

Bunnen var skikkelig grumsete, og det krydde av "gørrkimber", eller ørekyter som noen sier. De svømte tilogmed inni crocsene mine.

Jeg tok noen svømmetak, vannet var deilig, men jeg blei vel ikke akkurat rein etter dukkerten.

Fredag den 22.7 kom Gry!

Det var litt sårt med det samme - å se henne uten hund,

men gutta gjorde alt de kunne for at ho skulle føle seg velkommen lell.

Det var Gry som tok dette blinkskuddet av Findus 😂

Dagen etter dro vi til Valdres for å se på Frikars storsatsing; GANDR!

Vi hadde spandert billetter på hverandre da de ble lagt ut i vinter, for dette skulle være en opplevelse vi slettes ikke ville gå glipp av.

Leddgikta til Gry hadde dessverre slått seg riktig vrang denne gangen, så vi fikk en litt "amputert" opplevelse. Men vi fikk god tid til å øve på noen triks med staven!

...og vi fikk gå snarveien ned i Åbjøra-juvet...

GANDR er norrønt og betyr KJEPP, TRYLLESTAV....og SJEL

(om jeg husker rett)

Vi fikk som sagt god tid til å vente, men vi hadde masse å prate om, så tida gikk utrolig fort! Vi var dessuten førstemann til å kjøpe både Majjæl til Gry og kanelbolle til meg, da det blei klart for servering.

 Etterhvert ble juvet fylt opp av folk som hadde gått de 2,5 km nedover Åbjøra

Da sola gikk ned, begynte showet.

Det var helt fantastisk. 

Det føltes som om vi var vitne til en slags utenomjordisk opplevelse der dyr var mennesker og mennesker var dyr... 

Blir det nye muligheter neste sommer, så kjenn din besøkelsestid!

Da søndagen kom, måtte Gry ta farvel med gutta og reise hjem til dyra sine 

- og til'n Ola.

Vi koste oss skikkelig i ditt nærvær, Gry 💓 - og vi håper vi ses snart igjen!

Søndag den 24. ja, da fyllte faktisk Findus 6 mnd og han fikk en fotball av nabo'n!

Gutten har blitt stor.

Han er langt ifra reinslig, men han er en skikkelig hjerteknuser!

Han begynner å bli veldig oppfinnsom når det gjelder rampestreker. Jeg har vel aldri hatt en hund som har rappa så mye, og spist så mye rart som han her...

Han har bytta plass med Tassen, dvs nå sover Tassen i hundeburet og Findus i senga, det bare blei slik...sjøl om han egentlig ikke greier å hoppe opp i verken seng eller sofa. 

Hm, merkelig hvordan han fikk det til...

Disse to har utrolig mye glede av hverandre.

Den 26.7 gikk vi til Høgdefjell.

Jeg hadde fått melding fra en som ikke fant cachen min ved Godvasskjerka, og det passa bra å ta en tur innom der for å sjekke den denne dagen. Findus var ikke så veldig huga på å gå inn i hula, men cachen fant vi utafor, akkurat der den skulle være.

Så satt vi der i kyrkja, da. Ikke til ære for fotografen, men for bloggen 😅

Vi slo oss ned for å eta niste oppå berget. Da kom det ruslende ett par, som tydeligvis delte vår interesse når det gjaldt turer, og da spesielt fisketurer 😉

Den fineste utsikten 💓

Findus har det aldri travelt på tur!

Det var minst like fint vær dager derpå.

Da kjørte jeg opp til Fekjan, det var lenge siden sist.

Bilen blei parkert nede ved setrene, og så fortsatte vi til fots innover mot Brynhildstølen.

Tror aldri jeg har møtt så mange folk høgt til fjells før!

Vi tok en sti ned til Brynhildstjern, og kom til en nydelig plass.

Jeg døpte stedet til "Overfloden"

Her vaka storfisk, og møltekarten var diger!

Det var tydelig at dette var en populær fiskeplass.

 Muligens en brukbar badeplass også...men det frista ikke meg denne dagen.

Jeg så at det gikk en sti oppi fjellsida, og det så enkelt ut å krysse elva...

...så plutselig sto vi på toppen av Smylifjell.

Det var en fin sti, sjøl om den ikke sto på kartet!

Det kom jaggu ett par syklister akkurat idet hundene hadde fått mat, men ellers var det ingen andre å bjeffe på her oppe.

Findus fant seg en fin soveplass.

Det gjorde Tølle også, men han kunne ikke slappe helt av 

- siden det var han som hadde tatt ansvaret for å passe på meg...

Vi koste oss oppe på fjellet lengst mulig. Det var virkelig altfor lenge siden vi hadde vært her, men nå hadde vi ihvertfall fått oss en skikkelig fin rundtur.

Det er så idyllisk nede ved setrene, og det beiter både kyr og sau her. Noen nyere hytter er det her også, men de ruver ikke i terrenget, så Fekjan-området har så absolutt sjarmen i behold.

Jeg håper jeg kan ta flere turer opp hit i løpet av sommeren. 

"Tur, sa du - nei takk!"

Findus, altså. Det er ett styr hver gang jeg skal ha på ham selen 😅

Jeg har jo lært meg hvordan jeg skal lure ham, men noen ganger er jeg avslørt før jeg har tenkt tanken...

Han syns ikke det er så veldig stas å gå tur her heime heller, 

og demonstrerer villig hvordan Lundehund-bremsen virker.

Når Stripa er med, blir det morsommere med en gang.

Eller når noen av de gyldne til Emma er med, da er alt morsomt.

💓

Ellers har det ikke skjedd stort de siste ukene...

Bortsett fra at det kom to nye kyllinger ei helg, som fikk navnet Gry og Gandr.

Og jeg har spinni og farga en god del...

Imorgen skal jeg på tur, så kanskje det ikke tar så lang tid før neste blogginnlegg...