I kjent stil.

 Huttemegtu, det er søndagskveld igjen!

Det har skjedd litt av hvert, når jeg ser meg tilbake. Ikke det minste rart at jeg ikke rekker å blogge. Forrige søndag var jeg i Bjørneparken sammen med Lillian (Sognafaret), og ho driver og presenterer dyra i bloggen sin nå om dagen, ett innlegg hver dag - anbefaler virkelig å ta en titt!

For å legge begivenhetene i riktig rekkefølge, må jeg visst helt tilbake til mandag den 3.10. Det var dagen etter den fine runden vår rundt Darren... Det var nydelig høstvær den dagen, og Tove (LAPP-IS) har allerede sagt det meste som er å si om de to gode dagene vi fikk sammen.

foto; Tove Nordheim

Artig at ho tok bilde av blomstene mine! Det er faktisk Tagetesene som jeg fikk av henne ifjor, som plutselig bare bestemte seg for å for å overgå Hortensiaen

Vi skulle gå ett flatt sted, og vi fikk tillatelse til å kjøre oppover bakkan. Bilen ble parkert ved Finneset, og så la vi i vei.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg tenkte med, for veien videre gikk bare en vei - oppover. Vi burde gått motsatt vei, men da hadde vi ikke kommet opp til Nørdre Grøndalstjern. Ikke at det var så spesielt fint der, men vegen endte omtrent der, og da var det ihvertfall på tide med niste!

Vi satte oss ende ned, og hadde en koselig stund der i lyngen.

Det var ikke stort å se langs vegen, men den var i det minste fin å gå på. Og helt fri for trafikk.

Nedom Kvelven er det såvidt litt utsikt ned i dalen. Det er nesten skummelt bratt. I følge appen Above ligger/lå Bergheim stasjon på 165 moh, Kvelven (hytta) ligger på 618

Vel, vel - vi slapp å gå hele veien. Jeg rakk hjem tidsnok til en dusj før jeg skulle på jobb, og Tove hadde allerede pakka seg ut av Olabu da jeg var reiseklar.

Jeg hadde ett par fridager igjen - en med regn og en med sol

Jeg fikk tak i høy til kaninene, og rufsa opp litt hos dem og hønene. Besøkte mamma, rusla i Flå med hundene, satt hjemme og strikka, og spant opp litt angora.

 To dager går fort. Og når været er som her, må man bare UT.

En dag gikk vi tur sammen med Emma og Golden-gjengen igjen.

Da må vi selvfølgelig gå dit det er vann 😊

Det er alltid koselig å gå tur sammen med andre!

Etter noen arbeidsdager, kom den tidligere nevnte søndagen i Bjørneparken med Lillian.

Ho tok over 600 bilder med speilrefleksen, jeg tok bare noen få denne gangen.

 Mobilbildene mine yter liksom ikke dyra rettferdighet,

 men vi så litt av hvert, og fire-fem timer gikk utrolig fort!

Vi måtte bli med inn på reve-fôringen denne gangen også. Jeg syns det er så moro å komme så nær disse vakringene - og nå hadde de fått så fin vinterpels.

På setra hopper kaninene fritt i ett stor inngjerda område. Folk slipper ikke inn til dem, heldigvis.

Det er virkelig koselig å rusle omkring i denne parken. Det var høstferie på Østlandet denne uka, og dermed var det kanskje litt for mange mennesker etter min smak - men vi fikk nå se det vi kom for å se.

 Det er bare i forbindelse med fôringen at en har sjans til å se de to ulvene, så da var det trangt om saligheta. Lillian og jeg brøt ut i ondskapsfull latter da en guttunge spurta forbi oss i full fart, men det var ikke vår feil at han datt. Ikke min, ihvertfall 

Bjørnefôringen er også noe alle må få med seg i Bjørneparken.

Bamsene er gode og runde nå, og flotte i pelsen. Straks klare for vintersøvn.

Moro å se hvordan Trym herja med ett traktordekk - på leit etter en gjemt go'bit.

Vi avslutta dagen med en runde rundt hele parken. Gangveien er tilrettelagt for rullestolbrukere, og jeg ble overraska hvor fint de hadde gjort det der.

Litt informasjon om skogsarbeid i gamledager har ingen vondt av!

Vi kunne godt slått oss til i den gamle koia, vi.

Takk for en kjempekoselig dag, Lillian!

En litt grå mandag formiddag ble tilbrakt på Bergheim, før jeg skulle på jobb.

Når det er oppholdsvær, sitter vi ikke inne og sturer - men går oss en tur eller to, og trener på små triks her og der. Lundehund på stubbe, er ett av triksa.

Det var mye finere å gå her tidligere. Nå er utsikten tilgrodd av løvskog.

Hundene fikk gå lause store deler av turen.

Inntil noe uforutsett hendte...

Findus og Tølle stakk innom Torgerhus 😟

De to epletjuvene blei tatt på fersken!

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da de sto foran meg som to skamfulle synderne...

Tassen tok seg av kjeftinga, og den var antagelig berettiget denne gangen.

Beklager, Tormod 😅

Tirsdag var fridag og sola skinte!

Da bestemte jeg meg for å ta en cachetur, og forhåpentligvis være førstemann til å skrive i loggen.

Jakten begynte ved Myte, da jeg ble forbigått av en kar med to hunder. 

Tre lundehunder hadde ikke sjans mot to settere, dessverre - og jeg innså raskt at slaget var tapt!

Da vi kom opp til Lille-Darren, var konkurrenten allerede på vei ned fra Darren og loggene signert.

Det var ingen vits i å late som om vi var på blåbær-tur.

Vi fikk en koselig prat med "fuglejeger'n". Artig å vite hvem som gjemmer seg bak kosunde, Tove og jeg har finni mange av cachene hans tidligere.

Vi fortsatte opp til toppen av Darren, men der blåste det fryktelig surt.

Det var bedre egna med en kaffekopp på Lille-Darren, og utsikten var nesten like god.

Da vi kom ned igjen, kunne jeg sette bikkjene i bilen og kjøre innover mot Buvassli i jakt på flere cacher, men vi rusla heller innover forbi Myte og inn til Tjernset.

Jeg har snart 600, og det kan jo markeres med litt anna enn en vanlig park'n'grab

Noen ganger må jeg stoppe bilen på veg nedover Børtnesøygardan...

Tirsdagskveld var vi på kurs i Nesbyen. Passeringskurs for gutter i sin beste alder (Findus og Hugo).

Vi gikk en rolig runde gjennom gatene, men møtte ikke på så mange utfordringer 

- og godt var nå det, på en måte!

Onsdag gikk vi en tur oppover gamle stier, før jeg skulle på jobb.

Jeg ble gledelig overraska over at denne stien var farbar, men vi hadde ikke tid til å gå hele veien opp.

Neste gang, kanskje!

Gullungene har ingenting imot at jeg reiser på arbeid,

 og det føles ok for meg også, når vi har gått en skikkelig tur først

På torsdag hadde jeg fri igjen. Da ble det en snartur til Gol, for å handle mat til høner og kaniner.

På heimvegen blei det stopp ved Garnås. Bilen ble parkert, og vi la i vei oppover Postvegen til fots.

Farten er so som so oppover 

Flott utsikt når en kommer opp til Triggerpunktet!

Etter en liten kvil på benken, fortsatte vi videre oppover

...og inn i en spennende verden...

(Appen HIDDEN viser steder med spesiell historisk verdi)

Det er så utrolig fint her oppe, på kongelig grunn.

Vikingkongen i Hallingdal 

Det var en fin tur, ja...

Kong Haddings utsikt er det ingenting å si på

Gutta på Danseplassen.

Først så jeg for meg at det satt en spellemann på steinen, men det er vel heller fundamentet til danseplattingen

Slutten på innlegget ble iallefall ett fint bilde fra Postvegen.

Nå må jeg rett og slett logge av, og takke for i dag.