Ein Vassfartur med noko attått

Jeg liker de mørke høstkveldene. 

De med fyr i vedovnen, rødvin i glasset og ett nytt strikketøy i fanget.

Denne uka prøvde jeg å lære meg en ny, gammel strikketeknikk - nemlig kontstrikk.

 Jeg kom over noen filmsnutter på youtube, og satte i gang med noe hjemmespunnet garn jeg hadde liggende på lur til ett passende formål. Nå kunne det komme til nytte. Det var garn av saueulla jeg fikk tidlig i vår, som jeg spant mens Findus og co trente på å være hjemme aleine. 

Det er rart med det, men det ligger liksom minner bak hver eneste cm 😊

Etter noen startproblemer, knekte jeg koden - og det var en veldig morsom måte å strikke på.

Denne teknikken kan brukes til mye forskjellig, det blir tøyelig i alle retninger, og jeg hadde egentlig tenkt å strikke votter til Bjørn...

Været viste seg å bli langt bedre enn forventa forrige lørdag, så jeg putta hundene baki bilen og kjørte ned til Strøen. Vi måtte få oss en liten Vassfartur, i en eller anna retning...

Det ble nordover - bortover - og oppover.

Det var omtrent ett år siden sist vi var i disse traktene, men det er like spennende hver gang.

Det er bare Tassen som får gå løs her. Han trår forsiktig og velger de klokeste rutene, men han var uforskamma rask til å komme seg utpå varden denne gangen.

Jeg valgte å slå meg ned på ett litt romsligere sted, for å nyte utsikt og niste.

KVITURDKOLLEN-SELFIE

Findus ville også være konge på haugen, han er ikke høgderedd, han heller.

Det er utrolig nok ikke mer enn ett par km opp hit fra Sandvika

Dette føles som verdens fredeligste sted.

Men vi hørte elglosen gikk nedi Vassfaret ett sted, vi hørte skudd også. Det har visst vært bra med elg her nå. Her oppe var vi trygge for både elghunder og jegere, men vi kunne ikke sitte der hele dagen

Stien, eller rettere sagt dyretråkket, går langsmed den stupbratte skrenten.

Det har stått mang en elg og beundra utsikten her før oss!

- og oppå denna steinen, skal mine fine alltid vise seg fram 😍

Så var det det, da - om jeg kunne greie å finne at Kviturdhiet i år

Skikkelig fin, gammalskog

Jeg visste jeg var i nærheten...

Men nå er det neimen ikke lett å se at detta var ett fint bjørnehi for noen år siden...

Det var i 2009 at bamsen overvintra her, han Oddvar Ellseth to år seinere 😉

Jeg tjuvlånte bildet ditt fra Instagram, jeg... @oddvarellseth

Det ligger fremdeles store steiner slengt omkring, og Findus sa det lukta bjørn

- men han var ikke hjemme.

Det står mange gamle grantre i dette området, men dette treet har ett gammelt arr og rødt merke i stammen. Det ligger stein rundt, og det ser ikke tilfeldig ut.

Hva betyr det, tro? Er det bare ett gammelt delemerke?? Jeg har gått forbi det så mange ganger, og slikt forundrer meg like mye hver gang. Skulle gjerne hatt en forklaring.

Da vi kom tilbake til myra, satte vi oss ned litt igjen, Hadde vi sitti lenge nok og sett, hadde det helt sikkert kommet en elg i solnedgangen

- men vi vendte stadig blikket den andre veien.

      

Det var på tide å komme seg nedover.

Jeg er så betatt av slik skog 😅

Da vi kom ned, fulgte vi vegen videre nordover ett stykke. Det er faktisk endel av Vassfarstien, dette her - og den går fra demningen i Strøen til Strøstjern - og videre oppover mot Bekkevollan.

Slik tok Kviturdkollen seg ut noen dager seinere, da vi var på ny tur i Vassfaret.

Men den får jeg skrive om seinere.

~~~~ Nå går jeg tilbake til kontstrikken ~~~~

Jeg fant nemlig ut ar jeg måtte få inn litt farge, og der passa fiberen jeg hadde fått fra Else utmerket inn.

Den måtte bare spinnes først, og det er en av grunnene til at høstkveldene gikk stille for seg forrige uke.

Ikke noe hokus pokus, 

- og tilslutt ble det ett par pulsvanter.

Jeg kommer nok til å strikke mere kontstrikk!

Nå har jeg begynt å strikke lue til Bjørn 😅

Jeg kjøper sjelden noe slags ukeblad, men denne gangen måtte jeg kjøpe Lev Landlig. "Det mjuke valget" er overskriften på en kjempefin artikkel om Vigdis Garder, dama som har skapt en arbeidsplass for seg selv og hennes 150 angorakaniner. I tillegg har ho lapphund, katter og høner, så jeg kan trygt kalle meg en stor fan av henne. Når ho attpåtil deler noen av sine strikkeoppskrifter i bladet, da måtte jeg selvfølgelig slå til.

Jeg blir nok ganske opptatt i uka som kommer også.

God søndag!