Palmesøndag kjørte jeg opp Liagardan, innover i Liemørkji, og parkerte tilslutt ved bommen nær Dypilen. Herfra går det skiløyper i alle retninger, og jeg hadde sett meg ut Blåfjellrunden.
Det var veldig mange år siden sist jeg gikk den.
Det er mye mer kupert på Halling-sida av Vassfaret, bakkene er brattere både opp og ned. Det er fordi hallingene er så vrange, ifølge hedølingene. I kneika ned på Grårovan, kan det sikkert være lurt å ta av seg skia og gå forsiktig, men jeg lot det stå til - med en trekkhund på hver side.
Tassen hadde ikke vist interesse for å bli med på tur, men Findus og Tølle var full-lada etter en god natts søvn, og strutta av energi.
Når en først har kommi seg ned på Grårovan, er det langt opp på sjølve Blåfjell. Det er så fint å gå nedi "elvedalen" og se opp på fjellsidene på hver side - så det frista ikke spesielt med en topptur denne dagen. Derfor fortsatte vi framover i sporet utover mot Ormevatn.
Jammen var vi heldige og fant en fin kvileplass med granbar-sofa, der alt var tilrettelagt for oss!
Kjempefin utsikt var det også, og det passerte ett par misunnelige skiløpere mens vi satt der...
Nista besto av kokte egg, spekemat og kakao.
Er det påske, så er det påske.
Etter ei laaang kosepause, fortsatte vi på runden. Men jeg måtte stoppe opp litt, da vi fikk ett glimt av Vassfaret og Aurdalsfjorden
Løypa endrer retning ved Lakrisputtan, og dermed fikk jeg utsikt rett imot Jutulfoten.
Vi var oppå den spisse, rare toppen for første gang i høst.
Kanskje vi skulle stikke oppom der igjen?
Som tenkt, så gjort.
Snøen bar både lundelabber og ski, og det var ingen problem å komme opp.
Findus og Tølle overraska ei liten mus som desperat prøvde å gjemme seg under snøen
- og jeg vil helst tro at ho greide seg
 |
Syndere i påskesol.... |
1060 moh
Det er kjempefin utsikt herfra, og jeg så at det gikk skispor innover mot Buvatnet og Buvassjuvet.
Der skulle en ha vøri... Eller oppå Benkin, det var også fristende...
Men det får bli en annen gang!
Utsikt mot Blåfjell.
Det er ikke det minste rart at jeg liker meg i disse traktene, syns jeg 😍
Det var litt spennende å ake ned i laussnøen fra Jutulfoten, på smale langrennski, men det gikk jammen fint det også.
Vi kom inn på løypa igjen, rettere sagt sjølve Eventyrløypa.
Jeg har forresten sitti på brua på Nedre Båtstjern og dingla med beina i vannet noen ganger om sommeren.
Skiløypa går omtrent der sommerstien går forbi Båtstjernlie
Da vi kom til Ausa (artig navn på ett vatn) fant vi enda en fin sitteplass. Det rauk fremdeles ifra bålet, og gutta slo seg ned med hver sin pølsepinne 😅
Det var så varmt og lunt og fredelig og godt, og Tølle lagde seg tilslutt ei seng i snøen.
Det er vel første gang han har roa seg så godt på tur, han tok seg faktisk en liten blund!
Det var ikke mas med Findus heller 💓
Turen vart omtrent 12 km, og vi brukte hele den fine dagen for alt den var verdt.
Skiløypa er gul, og "sommerstien" er grønn...
og turene frister så absolutt til gjentagelse!
Da vi kom heim, satt Tassen og Bjørn og koste seg i sola.
Det hadde nok ikke vært så ille å være dem på Bergheim heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar