Solskinnsdager

Jeg hadde faktisk fri enda en hel dag med fint vær, så jeg kan ikke klage.

 Det var på onsdag.

Bilen hadde fått sommerdekk dagen før, så jeg var litt betenkt angående reisemål 

- men bestemte meg for å ta en tur til Flå og kjøre oppover Heievegen. Bilen ble parkert ved bommen, og derfra rusla vi oppover langs den våryre Heielva.

Elva var ett flott syn, men bildet ble selvfølgelig bedre med ei liten linselus 🥰

Vegen var tørr og fin, den faktisk!

Da det flata ut og vi nærma oss «sivilisasjonen» blei farten satt opp til 40 😅

Guribu lå nedsnødd. Det er ingen som bruker vesle seterbua lengre. 

Tassen var ikke i særlig turmodus denne dagen, kanskje det var for varmt for ham med ullgenser på, jeg vet ikke. Da vi kom til gapahuken ved Hangstjern, mente han vi kunne sette oss der…

Men jeg insisterte på å fortsette litt til, i håp om å finne en plass i solen.

Det var nok av fine steder langs vegen, som det var ikke mulig å nå fram til 🙃

Jeg visste ikke helt hvor vi skulle ta veien...

Til slutt gjorde vi vår entre på en hytteterrasse…

Der var det tørt og fint, og det var flott utsikt mot Høgevarde og Gråfjell.

Men jeg følte meg som en inntrenger og fant ikke roa.

Er det frekt å låne ett hjørne i solveggen på andres eiendom, egentlig? 

 Jeg ville bare sitte littegrann og eta niste, men ombestemte meg ganske fort...

Vi gikk tilbake samme veien som vi kom.

Det var bare Findus som stort sett gikk utafor vegen 😆

Nå strakk solstrålene seg såvidt inn i det ene hjørnet på Gapahuken, og det avgjorde saken.

Nista som ble fiska opp av sekken, ble broderlig delt mellom gutta boyz.

Jeg koste meg med kakao og appelsin -  flaks at jeg husk kopp denne gang 😉

Hangstjern 593 moh

Det var så stille og fredelig, og vi tok det veldig med ro.

Da vi kom tilbake til Guribu, hadde takraset gått 

- og farten var satt ned til 30 km/t 😆

Jeg har aldri tenkt over det tidligere, at en ser rett imot Hestejuvnatten herfra også.

 En tenker nå på så masse rart når en går slik og rusler, egentlig!

Tassen gikk minst like lett som de to andre på heimvegen, det er aldri lett å si hva han tenker på 😅

En eneste bil hadde passert oss i løpet av dagen,

 men nede i krysset ved bommen, gikk biltrafikken innover "nyevegen" til Turufjell.

Det bygges vel fritidsboliger for harde livet der inne.

Det kom meg for øret her om dagen, at vegen skal videreføres forbi Olasetran og knyttes sammen med Skardsvegen. Jeg har ikke ord, men det gjorde meg forbanna trist. Jeg sier som Ari;

 TRIST SOM FAEN

Den fine vesle bygda, har solgt sjela si.

Jeg gremmes. En dag vil det svi både her og der.

Kråkesølvet lå i grøftekanten og skinte vakkert omkapp sola.

Jeg avslutta dagen med en kakaokopp inne på rommet til mamma.

 Det nytta ikke å lokke henne med ut i sola, enda jeg prøvde så godt jeg kunne!

Jeg tillater meg å skryte litt av kokka som varta opp med verdens beste Brokkolisuppe da jeg kom heim...

Brokkolisuppe med kokosmelk, spinat, løk, hvitløk, ingefær, spisskummin, chili og koriander

- toppa med baconbiter og ett par små islandshøne-egg 😋

Så sunt og godt, og jeg hadde mat for flere dager

Sola skinte dagen derpå også den, men siden det var arbeidsdag,

kunne vi "bare" unne oss en tur i Bergheim

Emma stilte opp med ungdommene sine; Lizzie, Sara og Pelle. 

Sistnevnte var ett nytt bekjentskap for oss. Han viste seg å være en skikkelig kul fyr og han var minst like glad i snø som de andre.

😂

Gruppebilde av gjengen på Herbrands Plass 😊

Takk for en trivelig formiddag

 og den aller beste oppladning før arbeidshelg 😎