fredag 7. september 2018

Godt i gang :)

FERIE.

Jeg har ingen behov for å reise bort, vi bor jo nesten midt i paradis! 
Og denne tiden av året, er aller aller best, syns jeg


Da jeg låste butikkdøra bak meg på lørdag, 
var planen klar for de neste dagene...

FJELLTURER MED VERDENS BESTE

Så på søndag starta vi turen fra Buvassli, og gikk oppover langs Trulseåne.

Det var mange ute på en slik fin søndag. Jeg såg folk på Hallingnatten og rundt omkring på toppene - så jeg fant stier der vi kunne gå aleine.

Men vi hadde ikke gått langt før vi råkte på dagens første lemen!
Den endte sitt liv fort og brutalt, men Tassen ga den en verdig begravelse.
Lundehunder er flinke til slikt. 


Det neste vi møtte, tok til vingene før vi fikk sukk for oss. 
Der hadde heldigvis ikke Tassen en sjans, men det er alltid en artig opplevelse å se og høre rypesteggen.


Den tredje vi møtte på vår vei - hadde ikke stort den skulle ha sagt.
Og vi holdt god avstand, for det lukter ikke akkurat blomster av innvoller og drit.

Så vandret vi videre, og takka for at vi hadde livet i behold

 Tenk så heldige vi er som kan få oppleve en slik vakker høstdag!


 Vi fant oss ett sted litt unna stien, der vi slo oss ned og spiste niste.


 Der blei vi sittende lenge, uten å se en levende sjel.


Vi var enige om å nyte dagen, ikke jage etter verken rein eller fjelltopper,
bare nyte dagen og naturen rundt oss.

 Korte etapper - og lange pauser.


Nalle storkoste seg.

Det er viktig å ta hensyn til en litt gammel Nalle 😍

Vi satt på en sten både titt og ofte, vi tre.


Men det er vel bare Tassen som på død og liv skal oppå alle!

 -spesielt når han vet turen nærmer seg slutten, og han vet jeg fremdeles har go'biter i lomma 😅

Caddy's første fjelltur
Endomondoen viste ny rekord i september - 9,42 km. Det er ikke noe å skryte av, spesielt ikke siden vi brukte nesten fem timer på turen :)
Men det var en kjempefin rundtur!

Mandagen kom, og vi ble vekket av solstråler på soverommet. Jeg tok kaffe på senga, og dagen med ro.
I ett-tida satte lurvelevenet igang da det stoppa en bil utafor grinda - og ut av bilen steg lille frk.Fryd og moderen!
Etter litt skravling og en tekopp, var vi klare for å dra til fjells.

Det var i bommen ved Imle, at jeg opplevde noe av det frekkeste jeg har opplevd...tror jeg.
Eller var det bare dumskap og tankeløshet??
Da jeg hadde satt inn kortet for å betale i bomautomaten, kom det en bil fra den andre kanten. Porten gikk opp, og bilen kjørte - og dermed klappa porten igjen.
 FØR jeg kom igjennom!
Jeg måtte putte inn kortet en gang til (denne gangen brukte vi Kristins kort) for å komme oss gjennom bommen.
 Fjellturen var kanskje verdt 130 kr - men neste gang jeg skal til Imlan, skal jeg ikke være lat og kjøre nær inntil kortautomaten for å strekke ut hånda og betale
 - jeg skal parkere midt i vegen 
- gå ut av bilen for å betale i bommen 
- før jeg setter meg bak rattet og kjører innover.


Vi kjørte så langt vi kom, det hadde vi ærlig fortjent. Egentlig burde vi kjørt omkring på de nye vegene og kikka på de nye hyttefelta også - men det gadd vi selvfølgelig ikke.

Vi parkerte istedet og gikk den vanlige stien opp mot Hallingnatten.


Matpakka kom fram ved Nørdre Rantetjern, som så mange ganger før.



 Nista til Kristin smakte visst mye bedre enn min 😆


Fryd viste vei videre oppover, enda ho aldri hadde satt sine bein her før. Og Tassen fotfulgte venninna si, som lukta så innmari godt...

Bildet kan inneholde: fjell, himmel, utendørs og natur
foto; Kristin Devor
Det var en nydelig dag.


Ingen andre å se, verken av to eller firbeinte 
- så Fryd og Tassen fikk ta seg noen gledesrunder.


Det er så moro å se hvordan lundehundene trives sammen.


Ingen tvil om at Tassen er skikkelig forelska...

 Men alt har en ende, ihvertfall hadde denne dagen det.
Sola gikk ned over Imlehaugen, da vi var tilbake ved bilen.
Tusen takk for en kjempefin dag sammen med dere, Kristin og Fryd!

Turen var omtrent 6,5 km og varte i ca 3,5 time :)


Den tredje dagen begynte minst like bra som de to første.
Nalle var i storslag, og viste villig vei mot Anfinnatten, enda så varmt det var!


Etter to km grusveg, og en km skogsti - var vi endelig oppe ved Mellomnattetjern.
Eller Nattimellomtjern?

Navnet skjemmer ingen, og stedet er utvilsomt en perle!

Det blåste litt, så etter ei god pause i en lun krok 
- valgte vi den korteste vegen til topps.


Nalle dabba litt i motbakkene, men han fulgte meg trofast hakk i hæl.
 Jeg kjente turene i beina, jeg også.
Men Tassen var lett på tå som alltid!


Nalle var førstemann til topps, og der valgte han seg en plass i skyggen.

Anfinnatten 1130 moh

En fantastisk utsikt ned mot Gamalseter og lengst nede ligger Flå.


Utsikt ned på Nattimellomtjern og innover mot Rustastølan og Imlan.

En kunne jo stå her i dagesvis og glo!

Men kvile er viktig, det å.
Det er egentlig en slags kunst, det!

Mere utsikt;
beint mot Ålungruken...

Da vi kom til den neste varden, kunne vi se tilbake på Anfinnatten og videre innover mot Tollefsrudfjellet og Gråfjell

Det er så fint, atte!
Ytterst der ligger Ryfjell, og enda lengre bak stikker Jordesmyrnatten opp.

Vilt og ulendt, men spennende og fremkommelig.
 Det frista fælt å gå uttom Ålungruken, men vi lot det være denne gang. 

En får som sagt ta litt hensyn til en gammel Nalle.
Jeg er så glad for at han fremdeles vil og kan være med oss på tur, og denne dagen var vi faktisk oppå mange topper og tre varder!

Å herregud så vakkert det er på slike høstdager.

Deilig å være til.
 Deilig å kvile i den varme lyngen...

Så heldig jeg er som har to slike turkamerater 💓💓

Det er fint på fjellet, men det er fint i skogen å...


Og etter en km skogsti, var det atter to km grusveg, 
og sola var i ferd med å gå ned.

 Den tredje turen ble omtrent like lang som den første, og varte akkurat like lenge!
Moro med endomondo, når den virker 😉


Den fjerde feriedagen våkna jeg med skallebank.
Været var grått, og tiltakslysten lik null.
Men jeg var pukka nødt til å kjøre avgårde for å handle, og dermed gikk det som det måtte gå
 - jeg havna på "ville veier".

Jeg kjørte så langt jeg kom inni Bjødalen i Valdres!


Ett overraskende vakkert sted på jord, som jeg neppe hadde sett om det ikke var for noen geocacher...


Takket være Tassen og geocaching, ble det en fin dag, det også.

4 kommentarer:

  1. For noen fantastiske dager og turer. Nyt ferien din videre, den har du fortjent. Fortsatt god ferie :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Vi har planen klar for helga, sjøl om det ser ut til å bli skikkelig ruskevær.
      God helg til deg og dine!

      Slett
  2. Veldig ofte ser man seg blind på steder og områder man går jevnlig. Den evnen tror jeg ikke er utviklet i deg, du har en utrolig evne til å se det vakre hver eneste gang du går tur, uansett om det er nye eller gamle stier. Og at høstfjellet er vakkert er det ingen tvil om! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Kjersti - du har nok rett i det at jeg aldri går lei, sjøl om den ene turen lett kan forveksles med den andre. Jeg opplever noe nytt hver gang likevel - så jeg er nok heldig slik ☺️
      Ja, nå er det vakkert der ute, enten det er sol eller regn!

      Slett