Berre koz

Det var flere gode grunner til at vi valgte Flå på torsdag.

Vi hadde lyst til å gå inn på Outlet og «se oss om», og det endte med at jeg kjøpte meg ei turbukse. Så dro vi innom Kjøpesenteret i Flå, og derfra gikk vi heller ikke tomhendte. Tove fant det ho trengte hos Sport 1. - men det var først i Martines pop-up butikk "Jevnaker garn og håndarbeid", at vi virkelig slo ut håret og kom ut med hver vår fulle bærepose😊

Jeg har en Villmarksgenser i Alafosslopi, og den er skikkelig god å ha på de kaldeste dagene. Lettlopi er ett tynnere garn, som jeg har lagt min elsk på. Det har visst mange andre også gjort, og nå greier ikke islendingene å produsere nok garn. Jeg fant den blåfarga jeg ville ha, og nå har jeg såvidt begynt å strikke en genser.  Men, jeg er litt usikker på de andre fargene... og det kan hende det blir en liten forandring.

Vi satt ikke med hendene i fanget om kvelden.

Og selv om varmepumpa gjorde jobben sin, la vi noen vedkubber i ovnen - bare for kosens skyld 

Bedre kan man vel ikke ha det 💖

Fredag skinte sola fra klar himmel!

Vi blei helt overvelda, og greide nesten ikke å bestemme oss for hvor vi ville dra.

 Flatvollen ble nevnt, Blåfjell likeså, eller Nystølen for 3.gang...

Egentlig skulle vi vært i Vassfaret disse dagene, vi hadde leid stabburet på Fønhuskoia - men pga de siste dagers snøfall og ubrøyta vei, gikk det ikke som vi hadde tenkt.

Det var på høy tid å få litt "Vassfar-feeling"

Ved Tjernsettjern kunne vi beundre en reinsflokk som kvilte på isen.

 Det var minst 50 dyr. Ett flott syn!

Så var vi i gang igjen.

💗SILKEVASS-RUNDEN💗

Sola forsvant i tåkeheimen, men løypa var nyoppkjørt og det var silkeføre.

Denne runden er rett og slett som ett eventyr.

Sola titta fram igjen, og vi fikk se noen fantastiske kunstverk.

Det var helt stille.

Ikke ett vindpust - ikke en eneste lyd.

Drømmelandskap!

Tove - med vind i håret.

Tilogmed Tølle måtte kose med snøen

Vinter-gran

Det var bare så utrolig vakkert i alle retninger!

 Vi hadde tatt med oss rikelig med niste denne dagen, og etter ei lang pause, blei vi enige om å prøve og komme oss opp på Høgdefjell....

Det var lettere sagt enn gjort 😅

Tove blei en smule skeptisk da vi tråkka oppover i laussnøen, 

sjøl om vi kunne gå i spora etter to skiløpere.

Tølle og Tassen mente det var helt forsvarlig å fortsette.

"Kom igjen, treiginger!"

Tåka kom sigende, og vi var såååå nær ved å gi opp.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen;

 hadde det ikke vært for hundene - hadde jeg ikke gått tur.

Men denne gangen var det kanskje rein og skjær egoisme som styrte meg 🙈

Vi skrev oss inn i gjesteboka.



Vi gikk i ring rundt varden, og venta på en åpenbaring.

Tåka letna litt...

...men det blei ingen utsikt ned på Strøen denne gangen.

Tilbaketuren gikk ganske greit - da var jo sporet dobbelt så bra.

Jeg valgte å tråkke ned den bratteste kneika, men Tove!!!

...ho satte utfor og det gikk som det måtte gå...

Ho kom ikke langt!

Det er umulig å slå seg - og nesten håpløst å komme seg opp igjen!

Ikke kunne vi hjelpe heller, det er fremdeles avstand som gjelder.

Dessuten lo jeg så jeg pissa i buksa for tredje...eller var det fjerde gang??? 

Sorry, Tove 😂

Vi kom oss tilbake på rett spor, og etter omlag 12 km var ringen slutta.


Det gjorde godt med en varm dusj da vi kom heim.

Resten av fredagskvelden, gikk med til eting, tv-titting og strikking.

En skikkelig koselig jentekveld.

Tusen takk for denne gang, Tove!

Jeg håper anledningen byr seg snart igjen. 

Vi har litt å ta igjen - hvis du ikke tok skrekken  😉