Solskinn-turistene på tur igjen

Mandagen var over før jeg fikk sukk for meg, 

og tirsdagsmorgen sto Tove på døra før jeg var ferdig med frokosten!

Tølle og Tassen ble fra seg av begeistring, og da Tove etterhvert begynte å bære pikkpakket sitt opp i Olabu, uten at Barfi var med - skjønte de at ferien skulle begynne og at det endelig var slutt på slaraffenlivet.

Det var slutt på finværet også.

Vi hadde fulgt med på skisporet.no, og sett at løypene ble kjørt opp fra Nystølen uansett ukedag og uansett vær - så vi dro dit.

Vi begynte å gå Gule runden, men da vi kom opp på fjellet ble vi fort enige om å snu da vinden møtte oss...

Vi tok en annen runde istedet, for skiløypene var det ingenting å si på.

Og gli'en var heller ikke så værst! 

Vi unnte oss en stående buffet midt i løypa, for vi var helt alene i Nesfjellet denne dagen.

 Jeg er glad det ikke var flere om å dele på Toves sjokolade-kake - for den er utrolig god!

Foto; Tove Nordheim :)

Da vi kom tilbake til Nystølen, var kafeen stengt.

Vi hadde gått over ei mil, og hatt en fin dag - men dagen var langt fra over.

Nesbyen kro er kjent for god mat.

Vi bestilte Dagens som var Kalvesteik med fløtegratinerte poteter og hjemmelaga karamellpudding til dessert.

Det var litt lite smak i potetene, men ellers smakte alt helt nydelig 😋



Vi dro tilbake til Nystølen dagen etter også, men da var været enda litt gråere. Vi holdt oss nedi skogsløypene, og turen ble ikke så veldig lang. 6-7 km, kanskje.

Men denne dagen rakk vi ihvertfall innom kaféen, og fikk servert det beste karbonade-smørbrødet jeg har spist på lenge. Skikkelig heimelaga karbis 👍

Den tredje dagen meldte Yr om muligheter for sol, men det er ikke bare bare å komme seg ut om morgenen - når man har to lundiser, den ene mere kosesjuk enn den andre...

og Tove var sjarmert i senk 😍

Men vi kom oss ut. 

Jeg tilstår glatt at jeg hadde mine kvaler, men jeg beit sammen tenna og kjørte opp til Flås nye stolthet; Turufjell.

SJÅ SOLA!

Løypene var nyoppkjørte og fine, men vi gikk rett opp til den første gapahuken ved Olastjern, og søkte ly der.

Varm kakao og sjokoladekake 👌

Så var vi klare for mer!

Den nyoppkjørte Eventyr-løypa fortsatte mot Damtjern, men det frista ikke å gå i snaufjellet, så vi snudde.

Skogen sto snøkvit og fin, og det er ett utrolig innbydende terreng der oppe.

Løypa er slak og fin, og det var mange spennende spor etter skogens dyr.

Tølle måtte stadig uttom løypa for å undersøke saker og ting, enda han sank langt ned i laussnøen..Tassen venta klokelig på fast grunn og så an situasjonen.

Vi gikk og gikk. Da det viste seg at den andre gapahuken var oppe på Veslefjell, og løypa opp dit ikke var oppkjørt - snudde vi.

foto;Tove N.

Tassen fikk kvile på armen i de lange utforkjøringene, det hadde han ingenting imot.

 Han bretta ørene, og lot det stå til.

- mens Tølle sprang for livet 😅



Etter 12-13 km var vi tilbake til utgangspunktet.

Det har kommet opp mange hytter i området, og det hamra og banka rundt oss på alle kanter. Det bygges i vilden sky. Hadde utbyggingen enda stoppa snart, før dette fine området blir ødelagt for all tid.

Men nei, her er det store planer 😖grøss og gru.

Den gode følelsen etter skituren, var borte som dugg for solen.

Vi var kalde og våte da vi ankom Rumi.  Det eneste rette å gjøre etter en slik "nedtur", er å trøstespise, er det ikke?



Rumi innfridde til de grader 💖

Vi bestilte oss en liten lunsj-rett; stekt ørret med bulgarsk urtesaus.

ANBEFALES!!!

foto; Tove N.

Vi hadde god dessert på Bergheim også, men til de som enda ikke har vært på Rumi

 - ta turen så fort som råd! 

🌞🌞🌞

Fredag skulle det ihvertfall bli SOL...fortsettelse følger