Jeg hadde sistevakt forrige mandag, så da rakk vi en fin rusletur omkring i Bergheim før jeg måtte reise.
Det var ett nydelig vær. Den som hadde hatt vinterferie!
Da hadde jeg kanskje reist til Orrebu, men jeg er ikke så sikker. Det er veldig godt å være heime akkurat på denne tida når sola varmer og det lukter vår!
Dessuten er det altfor mange folk på fjellet i disse vinterferie-ukene, så jeg hadde holdt meg unna skiløypene uansett.
Og jeg skal selvfølgelig spare vinterferien noen uker til 😇
ca fire uker til, tenker jeg...
Vi var høyt og lavt, og da turen var over - var storebrødrene vel fornøyde,
og jeg kunne reise på jobb med god samvittighet.
Da jeg kom heim i 23.30-tida, var Hallingdølens nett-avis lagt ut.
Sistesida var ganske spesiell.
Da tirsdagen kom, kunne ikke kaninklippen utsettes lengre.
Tuppen ble førstemann ut.
Det er ho som har den aller, aller beste spinne-ulla 💓
Det er godt å sitte innadørs under klippingen.
Ho er tålmodig og snill, og sitter tålmodig på fanget den stunden det tar. Etter 1,5 time kunne vi si oss godt fornøyde med sveisen for denne gang.
Lillemor og Tulla fikk også klipt seg i løpet av dagen, så jeg følte meg virkelig effektiv. Jeg brukte utrolig nok bare en time på hver av dem.
Lillemor la seg faktisk rett ut i fanget mens jeg klippet henne, så jeg tror nesten ho koste seg litt, ho også.
De fine busteørene fikk ho beholde 💓
Det er tydelig at halm er det rette å bruke hos kaninene ihvertfall. De hadde ikke ei eneste tugge, enda klippen var nesten ei uke på overtid.
Bura hadde jeg på forhånd fylt opp med masse ny halm, og varmelampa var hengt opp i den ene enden.
Kaninene ga meg klar beskjed om at NÅ ville de være i fred.
🐰🐰🐰
Da kvelden kom, måtte jeg bare spinne litt av den nye ulla...
 |
| screenshot |
Dette var den 22.2.22 kl 22.22
En ganske spesiell dag var over.
Da onsdagen kom, skinte sola fra klar himmel igjen, og jeg hadde helt fri.
LUKSUS!
Stripa var på utkikk etter trekkfugler, mens Tølle og Tassen kikka etter noe å bjeffe på. Livet gikk sin vante, bekymringsløse gang...
Russland invaderte Ukraina tidlig torsdags morgen - det var knapt til å fatte!
Forbannede Putin, den bittelille mannen med altfor stor makt.
Jeg følger med på nyhetene, greier jo ikke å la være. Det er skremmende, og gudene vet hvordan dette skal ende.
Vi bør egentlig leve som om hver dag er den siste.
Så vi gikk en tur oppover bakkan, slik som vi pleier, og tok snarvegen ned igjen.
Gutta sprang i forveien, fri og lykkelige - og fullstendig intetanende om den gale mannen i vårt naboland...
Jeg tror de sov godt mens jeg var på jobb den kvelden også.
Stripa venter fremdeles på trekkfuglene.
Disse jaktfalkene på TV var det ikke mulig å få has på, men ho skal ha for forsøket.
😅
Ei eller anna høne hadde gjort jobben sin søndagsmorgen!
Jeg hadde søndagsfri, og turen gikk strake vegen opp til Utsikten.
Der satte jeg meg ned, og kjente hvordan sola varma min arme sjel...
Rett som det var, kom sannelig Bjørn pesende oppover også!
Etter ei god pause, fortsatte vi oppover forbi Finneset og forbi de jeg i mitt stille sinn kaller "vesle-prestan". De minner litt om Kvitskriu-prestan, jordpyramidene i Uldalen i Nord-Gudbrandsdalen...men de kom visst ikke så tydelig fram på bildet.
Det hadde blitt langt på dag da vi slo oss ned på en fin plass.
Jeg delte en kopp kakao med gubben, og etterpå tok vi oss en dans.
Neida, jeg bare tuller.
Det er ikke sant at det var Tassen som tok bildet heller 😅
De har fått mange skogsturer denne vinteren, dissa to!
De sover godt når kvelden kommer etter slike dager.
Ukas FINDUS
 |
| foto; Anette Vabø |
Denna fine, vesle fyren var 1 mnd på fredag 😍
 |
| foto; Anette Vabø |
Han er enebarn, men han er så heldig å ha to halvsøsken som er to dager yngre.
De kommer til å ha mye glede av hverandre de neste fire ukene....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar