Blå mandag :)

 På den siste dagen i oktober, lå tåka tjukk og trykkende over Bergheim...

Det var mandag, og jeg hadde hatt ei fabelaktig fin turhelg - ei helg fylt med så mange nye og spennende opplevelser, at den må beskrives når jeg får veldig god tid 😅

 ...imorgen kanskje, hvis det regner...

Jeg skulle på jobb kl 15 denne mandagen, og burde brukt formiddagen fornuftig -

Men så fikk jeg se ett bilde på Facebook - det var sol i høyden!

Da var jeg ikke sein om å stappe bikkjene inn i bilen og kjøre oppover 😅

På Nørdre Buhovd var himmelen blå, og sola skinte som om den aldri hadde gjort anna!

Jeg kjente at jeg hadde ei aktiv helg bak meg, kan man si - men jeg tok så lange steg jeg bare greide, og kom meg oppover stien fortere enn jeg noensinne har gjort, trur eg...

Og der, da vi såvidt hadde kommet 1000 moh - begynte jeg å se meg om etter en cache...

Og der oppe, rett under tregrensa - fant jeg min cache nr 600 i ei furubuske -

og det var selvfølgelig ekstra stas å kunne signere denne loggen som førstemann 

På turen ned igjen, slapp jeg trekkhundene. 

Jeg hadde mer enn nok med meg sjøl på den bratte og steinete stien.

De går aldri langt ifra meg uansett, og finner de en stor stein, står de der og venter til jeg kommer

...med en go'bit 😅

Det er så fint på Nørdre Buhovd. De er spart for store, prangende hytter, og har beholdt sjela si.

Det beiter nok ikke husdyr her heller om sommeren, men briskekjerr er rydda unna, slik at vollene ser nesten ut slik som de har gjort de siste hundre åra.

Håper det vil se ut slik i hundre år til!

Denne bua ville jeg hatt, om jeg kunne velge 😍

Det hadde kommet enda en ny cache i området, så jeg måtte finne den også. 

Den fortalte at det lå ett lite krigsminnesmerke i nærheten...

Ved Veslevollen ble det foretatt tre flydropp med våpen og ammunisjon i februar og mars 1945.

Det ante jeg ikke før denne mandagen...

Etter et par timer i sol (og vind), måtte vi kjøre ned i tåkehavet igjen.

Vi hadde fått vår dose sol og frisk luft denne dagen.